Rode Hegstad

4

Ungdomsopprøret trenger ungdomsmakt

Regjeringen er i gang med å utforme en ny ungdomsmelding. Klimastreiken er et levende eksempel på at vi heller trenger en strategi om hvordan vi kan ta ungdom på alvor og inkludere dem i demokratiet.

Publisert: 21. mar 2019

Regjeringens varslede ungdomsmelding skal handle om "unges levekår og framtidsutsikter". med "ungdoms digitale kvardag, helse, stress og press, einsemd og mobbing, og hatkriminalitet og vald" som sentrale temaer.

Vi i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) frykter at meldingen blir nok en fortelling om ungdom som samfunnsproblemer. Hovedutfordringen slik vi ser det, er at unge gjennomgående ikke får delta i demokratiske arenaer.

Det er dette demokratiske utenforskapet barne- og familieminister, Kjell Ingolf Ropstad, må gjøre noe med heller enn å skrive den varslede ungdomsmeldingen. 


Få muligheter til demokratisk deltakelse

I dag har ikke ungdom tilstrekkelige muligheter for deltakelse i demokratiske kanaler:

Tusenvis av ungdom har streiket for klimaet fordi de ikke blir hørt på andre måter, utviklingsministeren har avholdt dialogmøte om bærekraftsmålene uten at en eneste ungdom kom til ordet, og ungdom som ytrer seg i den offentlige debatten blir sett på som “søte og engasjerte”, heller enn viktige meningsbærere.

Ungdom under 18 år har ikke stemmerett, og kan dermed ikke være med og påvirke hvem som skal styre landet vårt. 40 prosent av befolkningen under 30 år, og de er dårlig representert i folkevalgte organer. På Stortinget er det kun 12 prosent av de folkevalgte som er under 30 år, og i kommunestyrer er tilsvarende tall kun 9 prosent.

 

Ropstad må sørge for at ungdom blir inkludert og hørt

Det er snart 20 år siden forrige stortingsmelding om ungdom. Temaene som foreslås er viktige, men kan ikke løses ved å fokusere kun på ungdom som problem. Det kan også stilles spørsmål ved om de kan løses ved å skrive en ungdomsmelding i det hele tatt.

Når mange av dagens unge opplever at de står utenfor demokratiet, er ministerens fremste oppgave på ungdomsfeltet å sørge for at unge blir inkludert og hørt.

Da barne- og familieministeren inviterte alle barne- og ungdomsorganisasjonene til dialogkonferanse i begynnelsen av mars, spurte han om hva ungdomsmeldingen bør handle om. Svaret var: Alt.

Ungdom blir nemlig berørt av all politikk. Derfor vil en ungdomsmelding som skal ta for seg all politikk som berører ungdom, bli altomfattende.

Det mangler ikke politikk for ungdom; Vi har allerede tiltak mot frafall i skolen, for unges psykiske helse i helsepolitikken og mot arbeidsledighet blant unge for å nevne noe. Det peker tilbake på at hovedutfordringen er at unge ikke lyttes til i utformingen av politikken.


Vi trenger ungdomsperspektiv i all politikk

Derfor utfordrer vi Kjell Ingolf Ropstad som ny barne- og familieminister: Legg fram en strategi med konkrete tiltak for å styrke unges deltakelse og medvirkning.

Vi trenger at ungdom blir hørt hele tiden, og at vi får et ungdomsperspektiv i all politikk - ikke bare i en melding som slippes hvert tyvende år.

La unge få ta del i demokratiet. Vi trenger ungdomsmakt, ikke en ungdomsmelding.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
17 dager siden / 1467 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
27 dager siden / 1285 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
8 dager siden / 982 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
4 dager siden / 908 visninger
Morna, Facebook!
av
Heidi Terese Vangen
rundt 1 måned siden / 792 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
26 dager siden / 577 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere