Rode Hegstad

4

Ungdomsopprøret trenger ungdomsmakt

Regjeringen er i gang med å utforme en ny ungdomsmelding. Klimastreiken er et levende eksempel på at vi heller trenger en strategi om hvordan vi kan ta ungdom på alvor og inkludere dem i demokratiet.

Publisert: 21. mar 2019

Regjeringens varslede ungdomsmelding skal handle om "unges levekår og framtidsutsikter". med "ungdoms digitale kvardag, helse, stress og press, einsemd og mobbing, og hatkriminalitet og vald" som sentrale temaer.

Vi i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) frykter at meldingen blir nok en fortelling om ungdom som samfunnsproblemer. Hovedutfordringen slik vi ser det, er at unge gjennomgående ikke får delta i demokratiske arenaer.

Det er dette demokratiske utenforskapet barne- og familieminister, Kjell Ingolf Ropstad, må gjøre noe med heller enn å skrive den varslede ungdomsmeldingen. 


Få muligheter til demokratisk deltakelse

I dag har ikke ungdom tilstrekkelige muligheter for deltakelse i demokratiske kanaler:

Tusenvis av ungdom har streiket for klimaet fordi de ikke blir hørt på andre måter, utviklingsministeren har avholdt dialogmøte om bærekraftsmålene uten at en eneste ungdom kom til ordet, og ungdom som ytrer seg i den offentlige debatten blir sett på som “søte og engasjerte”, heller enn viktige meningsbærere.

Ungdom under 18 år har ikke stemmerett, og kan dermed ikke være med og påvirke hvem som skal styre landet vårt. 40 prosent av befolkningen under 30 år, og de er dårlig representert i folkevalgte organer. På Stortinget er det kun 12 prosent av de folkevalgte som er under 30 år, og i kommunestyrer er tilsvarende tall kun 9 prosent.

 

Ropstad må sørge for at ungdom blir inkludert og hørt

Det er snart 20 år siden forrige stortingsmelding om ungdom. Temaene som foreslås er viktige, men kan ikke løses ved å fokusere kun på ungdom som problem. Det kan også stilles spørsmål ved om de kan løses ved å skrive en ungdomsmelding i det hele tatt.

Når mange av dagens unge opplever at de står utenfor demokratiet, er ministerens fremste oppgave på ungdomsfeltet å sørge for at unge blir inkludert og hørt.

Da barne- og familieministeren inviterte alle barne- og ungdomsorganisasjonene til dialogkonferanse i begynnelsen av mars, spurte han om hva ungdomsmeldingen bør handle om. Svaret var: Alt.

Ungdom blir nemlig berørt av all politikk. Derfor vil en ungdomsmelding som skal ta for seg all politikk som berører ungdom, bli altomfattende.

Det mangler ikke politikk for ungdom; Vi har allerede tiltak mot frafall i skolen, for unges psykiske helse i helsepolitikken og mot arbeidsledighet blant unge for å nevne noe. Det peker tilbake på at hovedutfordringen er at unge ikke lyttes til i utformingen av politikken.


Vi trenger ungdomsperspektiv i all politikk

Derfor utfordrer vi Kjell Ingolf Ropstad som ny barne- og familieminister: Legg fram en strategi med konkrete tiltak for å styrke unges deltakelse og medvirkning.

Vi trenger at ungdom blir hørt hele tiden, og at vi får et ungdomsperspektiv i all politikk - ikke bare i en melding som slippes hvert tyvende år.

La unge få ta del i demokratiet. Vi trenger ungdomsmakt, ikke en ungdomsmelding.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Ja vel, gamlis
av
Heidi Terese Vangen
19 dager siden / 1188 visninger
Guds fravær
av
Geir Tryggve Hellemo
13 dager siden / 1180 visninger
Muskuløs kristendom
av
Hilde Løvdal Stephens
rundt 1 måned siden / 959 visninger
Det vi ikke ser
av
Magne Nylenna
5 dager siden / 815 visninger
Biskop Byfugliens merkelige avskjedsreplikk
av
Roald Iversen
rundt 1 måned siden / 704 visninger
Eit ansvarslaust Europa
av
Emil André Erstad
28 dager siden / 647 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere