Spaltist Maryam Trine Skogen

Blogger og student

I terrorens tid

Det finnes ikke noe vi og dem når krisen rammer. Vi blør det samme røde blodet.

Publisert: 20. mar 2019  /  152 visninger.

Det er umulig å bli vant til dette. Det gjør ubeskrivelig vondt hver gang terroren treffer. Vi rammes akkurat slik de ønsker å skade oss – med død, smerte og frykt. Slik skal vi trues til endring. Men blir det til den endringen terroristene ønsker seg? Hva om vi går i motsatt retning?

Tre år gammel

Brenton Harris Tarrant, en hvit, radikalisert, høyreekstrem australier sitter nå i varetekt etter at han sist fredag skjøt og drepte 50 muslimer under fredagsbønn. Den yngste var bare tre år gammel. 34 skadde er fortsatt innlagt på sykehus, hvorav tolv under intensiv behandling. Vi kan komme til å miste flere liv.

New Zealand står samlet i støtte til ofrene og de pårørende, og har allerede bestemt seg for å endre våpenloven. Et slikt New Zealand vil de ikke ha. Der skal alle føle seg trygge og velkomne. Statsminister Jacinda Ardern har vist omsorg og forbilledlig ledelse fra første stund. Hennes ­tydelighet levner ingen tvil om et godt menneskesyn. Det samler og styrker et land i krise, og en hel verden som følger med.

Motvilje mot muslimer

I Norge ropes det nå enda høyere etter en handlingsplan mot muslimfiendtlige holdninger. Ifølge rapporten fra Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter som kom i 2017 har 27,8 prosent av landets befolkning motvilje mot muslimer. 48 prosent mener at muslimer selv er skyld i økt hets, og 1 av 10 mener at trakassering og vold kan rettferdiggjøres i lys av senere tids terrorangrep.

Statsminister Erna Solbergs kondolanse-­hilsen måtte fordi det tøt over av rasisme og hatprat i kommentarfeltet. Selv følte jeg stor vemmelse etter å ha sett videoer av massakren på sosiale medier, og etter å ha lest det såkalte manifestet han etterlot seg. Tarrant vet hva han har gjort og han har begrunnet sine handlinger som hevn. Hevn mot muslimer han hevder står bak en invasjon av vesten og destruksjon av den hvite majoritetsbefolkningen. Han vil også hevne islamistiske terroranslag. Lite har han forstått at de han tok livet av selv er ofre for islamistisk terrorisme. Hvor skal man rømme når man ingen trygg havn har? Når brun hud blir assosiert med invasjon, for mange barnefødsler eller islam blir sett på som en trussel? Da må vi slå ring om de utsatte. Det finnes ikke noe vi og dem når krisen rammer. Vi blør det samme røde blodet.

Tro som bærer

I en slik nød er det godt å ha en tro som bærer. Et håp om en Gud som ser oss og lider sammen med oss. En av enkemennene som ble intervjuet av BBC News forteller at han ikke kan hate gjerningsmannen. Han misliker handlingen, men ikke mennesket. Et sted i ­livet har han blitt såret, sier han, og tror at gjerningsmannen ikke har klart å snu den smerten til noe positivt. Videre sier han at de ønsker at vi skal bli redde og sette grupper opp mot hverandre. Kanskje terroristen trodde at han kunne terge andre muslimer til å gå til motangrep, men det kommer ikke til å skje, sier Farid Ahmed. «Vi vil ikke tillate noen å være redde ­eller å hate andre mennesker på grunn av disse horrible angrepene», sier han. Han ønsker å tilgi og han forteller at han ber for Tarrant. Ahmed sier at han håper at gjerningsmannen en dag, med Guds veiledning, kan komme til å bli en redningsmann istedenfor.

Ukrenkelige

Ardern og Ahmed har vist verden at troen kan bære oss gjennom det som måtte komme. Fordi noen verdier er ukrenkelige. Jeg forlanger at vår statsminister og folkevalgte politikere snarest følger etter. Språk former holdninger, holdninger former miljø og miljø former liv. Frustrerte hvite, unge menn med våpen som ikke takler frykten for å bli utradert av en flerkulturell verden, må begynne å snakke med oss. Staten må sikre at de ikke har lett tilgang til våpen, og politiet må regulere sikkerhetstiltakene vi trenger. Men det viktigste av alt er at hver og en av oss holder fast på vår tro og lar den bære oss i fellesskap, gjennom motgang og i medgang. Dette er nøkkelen. Først da kan du elske din neste som deg selv. Og først da mister terroren sin fryktelige makt.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Uten Gud i Guds hus
av
Linn Stalsberg
18 dager siden / 2572 visninger
Den avgjørende barmhjertigheten
av
Ingebjørg Nesheim
17 dager siden / 2295 visninger
KrF svikter den kristne presse
av
Vårt Land
13 dager siden / 2236 visninger
Fløyene på Kirkemøtet
av
Vårt Land
27 dager siden / 2109 visninger
Kirkenes framtid
av
Berit Hustad Nilsen
11 dager siden / 1952 visninger
Unnfallenhet er ikke en dyd
av
Hilde Frafjord Johnson
17 dager siden / 1477 visninger
Når pressen svikter
av
Vårt Land
27 dager siden / 1437 visninger
Sjamanen, prinsessen og premissene
av
Vidar Mæland Bakke
13 dager siden / 1426 visninger
Menn uten make
av
Vårt Land
21 dager siden / 1171 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere