Verdidebatt

Kristen gutt-syndromet

Metoo har sin særegne kristelige variant. Når skal vi snakke om dette?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I anledning årets 8. mars-feiring fikk tre modige jenter velfortjent nasjonal oppmerksomhet. Fjortenåringene Ella Fyhn, Ellisiv Aure og Ea Baklund skrev et innlegg på Aftenpostens si;D-side: «Metoo nådde aldri skolegården». De beskrev hva som var hverdagen i norske skolegårder: Slut, hore, billig og pulbar var dagligkost å få slengt etter seg for norske jenter. Metoo-kampanjen har fanga opp mye av den seksuelle trakasseringa som pågår i samfunnet. Men stadig gjenstår det å identifisere nye områder og ulike uttrykk for sexisme. Takk til Ella, Ellisiv og Ea for et viktig bidrag!

Bedre rusta

Metoo angår selvsagt de kristne miljøene. Den norske kirke er riktignok langt fra noen versting. En stor del av takken for dette kan gå til Kirkelig ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep som i mer enn tjue år har jobba systematisk for at overgrep og grenseoverskridende adferd skal forebygges, identifiseres og skadebegrenses. Da metoo brøt løs, var derfor kirken bedre rusta enn mange andre samfunnsinstitusjoner.

En ting er å være klar over at grove overgrep og krenkelser skjer. Her har kirken vært god. Noe annet er bevisstheten om de subtile holdningene vi ofte bærer med oss, og som skaper et klima som likevel oppleves som krenkende. Og her mener jeg at mange kirkelige og kristne sammenhenger har en særegen utfordring som vi ikke har vært gode til å identifisere.

Jenteoverskudd

«Kristen gutt-syndromet» er et uttrykk vi brukte i ungdomstida. Det sprang ut av at de fleste kristne miljøene vi vanka i hadde et stort jenteoverskudd. De få guttene som deltok i ungdomsklubber, kor og bibelgrupper, fikk derfor uforholdsmessig stor oppmerksomhet. Det førte ikke sjelden til at helt alminnelige gutter, gutter som langt fra var enestående, men helt vanlige, fikk sjølbilde som en Adonis; et sjølbilde som trolig ville kræsjlanda hvis de hadde prøvd seg i miljøer med jevnere balanse mellom antallet jenter og gutter. De kunne velge og vrake blant villige jenter.

Kristen gutt-syndromet førte også til at de tillot seg å si mye merkelig til jentene. Kommentarer om kropp og utseende, positivt som negativt, satt løst. Samtidig var det breid konsensus om at sex tilhørte ekteskapet. Kommentarene ble derfor ment å skulle oppfattes som aseksualiserte, og ofte var de pakka inn i humor. Det var «bare» morsomme kommentarer, uten grove uttrykk, om kropp og utseende, som det ikke lå noen seksuell invitt i. Sa guttene. Mens jentene satt forvirra tilbake, uten å vite hvordan de skulle reagere.

Kommentarene tilslørt

De samme guttene fikk ofte lederoppgaver, og en del av dem ble seinere prester eller gikk inn i andre ledende kirkelige stillinger. Jeg har registrert mye av den samme ukulturen i voksne år. Enkelte voksne menn i kristne miljøer kan tillate seg å gå svært langt i kommentarer om kvinners kropp og utseende.

Samtidig er kommentarene tilslørt i det samme forsøket på aseksualisering. Mange av mennene er også gift og beskytter seg bak dette: «Jeg mente selvsagt det jeg sa bare humoristisk, jeg er jo gift!» Som om det skulle ufarliggjøre noe som helst. Kvinnene og jentene sitter stadig forvirra tilbake og lurer på hvordan de skal reagere.

Skadelig likevel

Det er på mange måter enklere å få et klaps på rompa og en tydelig seksuell invitt. Da veit vi kvinner hva dette handler om og kan respondere adekvat. Derimot er det svært vanskelig å håndtere tåkelagte og forsøksvis aseksualiserte kommentarer fra menn som fremdeles er ramma av skadevirkningene av et tidlig påført kristen gutt-syndrom. Det er ikke straffbart, det er ikke fysisk, og det er ikke nødvendigvis så grovt. Men det er skadelig likevel. Det er ekstremt nærgående å få kommentarer om utseendet sitt. Den som ønsker å kommentere andres kropp og utseende, skal vite hva han gjør. Et velment kompliment gjør godt. Og flørt mellom likeverdige er flott. Men den type kommentarer jeg har skrevet om her, er bare egna til å skape usikkerhet om kjønn, kropp, utseende og seksualitet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt