Faktisk helt feil

I enkelte deler av norsk presse framstilles dette som en slags sensur. Slike uttalelser viser at det er behov for mer presisjon i norsk presse.

Det er ikke sensur når fakta sjekkes, eller når omstridte saker flagges på Facebook. Omstridte ytringer kan fortsatt deles, brukeren blir bare påminnet om at det er flere sider ved saken. Redaktører i Venezuela, Kina og Russland ville muligens hevet øyebrynene hvis de så hva som defineres som sensur i Norge. Det er også feil når det hevdes at her blander Faktisk.no seg inn om en slags overredaktør, og påvirker avisens spredning av redaksjonelt materiale.

Situasjonen er at norske redaktører aldri har hatt kontroll over distribusjonen av deres innhold i sosiale medier. En nyhetssak sin spredning på Facebook avgjøres av klikktall, lesetid, likes, kommentarer og lignende, ikke av norske redaktører. At Facebook nå supplerer sine distribusjonsalgoritmer med en menneskelig, faglig og faktaorientert vurdering er bare gode nyheter for norske publisister.

Dette betyr ikke at en faktasjekker er et ufeilbarlig sannhetsministerium, og det er fritt fram for å starte konkurrerende tjenester hvis man er misfornøyd.

Det hevdes også at faktasjekkere bør holde seg unna «politisk retorikk». Men retorikk kan ikke eksistere frikoblet fra fakta. Det er et gode for samfunnsdebatten hvis retoriske poeng som baserer seg på feil faktum tilbakevises, i stedet for å heies fram av delinger og likes.

De siste års avsløringer av hvordan falske nyheter påvirker samfunnsdebatten forteller oss at vi trenger mer redigering på sosiale medier, ikke mindre. Det er uheldig for kampen om et bedre offentlig ordskifte at ikke alle norske publisister ser dette. Redaktører skal sjekke fakta, ikke klage over at fakta bli sjekket.