Ingrid Nyhus

19

Før døden skiller oss ad

«Få orden på ditt hus, for du skal dø og ikke leve lenger.» Så brutalt og omsorgsfullt kan det sies.

Publisert: 14. mar 2019  /  2336 visninger.

«La ikke solen gå ned over deres vrede», heter det i Efeserbrevet. I min korte fartstid som prest har jeg allerede rukket å se altfor mange eksempler på det motsatte: Folk snakker ikke sammen før det er for seint. Ikke om døden, ikke om livet som har vært, i alle fall ikke om livet som ikke ble slik de ønsket.

Når begravelsen skal planlegges og familien sitter på kontoret mitt, er det for seint: Sola har gått ned over vreden, og jeg veit at sorgprosessen vil bli langt vanskeligere enn den kunne ha vært hvis de hadde hatt mot til å ta den viktige samtalen i tide. Men nå nytter det ikke å være etterpåklok og si til datteren at «du skulle snakket med din far mens du ennå hadde tid».

For seint å gjøre opp

Jeg har sluttet å telle antall begravelser jeg har forrettet hvor forholdet til avdøde har vært komplisert og vanskelig, hvor den nødvendige samtalen glimrer med sitt fravær. Det er hjerteskjærende å være vitne til hver gang. Det er for seint å gjøre opp, for seint å be om den etterlengtede unnskyldningen de skulle hatt for tretti år siden, og for seint å stille de spørsmålene man skulle ha stilt for å få sjelefred.

De fleste av oss kan knapt tenke oss noe verre enn at en av våre kjære skal dø rett etter en opprivende krangel. De fleste har et dypt behov for forsoning før en endelig avskjed.

Bitterhet, hat og nag

Like sant er det at noen har tilsynelatende behov for å holde fast på bitterhet, hat og nag. Det finnes de som har prøvd å snakke ut mens det ennå var tid, men ikke fått det til. Det må tross alt to parter til for å kunne forsones. Noen blir frarøvet muligheten til forsoning på grunn av den andre. Og like sørgelig er det når begge parter egentlig har lengtet etter å snakke ut, men ingen har våget å ta initiativet.

Hva som tas med i graven, sier noe om kulturen vi lever i. Og da tenker jeg ikke på smykker eller sverd, men på alt det usagte. Hvilke hemmeligheter som tas med i graven! Hvor mange uforløste ord som senkes i jorden. Vi vegrer oss for å snakke om det viktigste. Ikke sjeldent har jeg fått høre om månedslange sykeleier der ingen har spurt den døende om hva hun tenker om å skulle dø, om hun er redd, om hun bærer på noe hun gjerne skulle sagt. Da er det lettere å snakke om været og om maten smakte.

Døden som sensasjon

Døden finnes over alt i vår kultur; som nyheter, som sensasjoner, som tragedier og ulykker. Men det er de andres død det handler om. Min og din død er vanligvis et ikke-tema. Dermed blir også samtalen om hva som er en god avskjed, skjøvet ut av bevisstheten.

Hvis jeg skulle bli gammel og pleietrengende en dag, vil jeg håpe at helsepersonell, familie og venner tør å snakke ordentlig med meg om det ufravikelige; nemlig at jeg skal dø. Vi må legge til rette for gode avskjeder, ikke bare for den døendes skyld, men for alle de etterlattes skyld.

På sitt dødsleie

Da kong Hiskia ble dødssyk for omtrent 2600 år siden, fikk han ifølge andre Kongebok besøk av profeten Jesaja på sitt dødsleie. Den besøkende sa det rett ut: «Få orden på ditt hus, for du skal dø og ikke leve lenger.» Så brutalt og omsorgsfullt kan det sies.


2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Ditt ubotferdige hjerte
av
Håvard Nyhus
27 dager siden / 2693 visninger
Uten skam
av
Liv Osnes Dalbakken
16 dager siden / 2527 visninger
Før døden skiller oss ad
av
Ingrid Nyhus
9 dager siden / 2335 visninger
Kristen gutt-syndromet
av
Merete Thomassen
3 dager siden / 2122 visninger
#metoo og oss selv
av
Berit Hustad Nilsen
5 dager siden / 1512 visninger
Uttalelsen er et veiskille
av
Gyrid Gunnes
30 dager siden / 1460 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere