Spaltist Espen Ottosen

Informasjonsleder Norsk Luthersk Misjonssamband

Når de gode gjør det onde

Hvordan kan det ha seg at tilsynelatende snille og gode mennesker gjør forferdelige ting? Det mest ubehagelige svaret, som jeg stadig oftere møter, er at religion er årsaken.

Publisert: 12. mar 2019  /  693 visninger.

I 1999 møttes to fremstående vitenskapsmenn til en debatt om gudstro. Amerikanske Steven Weinberg, som fikk nobelprisen i fysikk i 1979, forsvarte ateismen. Hans samtalepartner var John Polkinghorne som var professor i matematisk fysikk i Cambridge inntil han brått forlot sin akademiske karriere for å bli prest.

Fascinerende nok er det ikke intrikate argumenter om tro og vitenskap som i dag huskes fra debatten, men en frisk uttalelse om moral fra Weinberg: «Med eller uten religion, så vil gode personer gjøre gode ting og onde personer gjøre onde ting. Men for å få gode mennesker til å gjøre onde ting, så trenger du religion».

Påstanden fra Weinberg er nærmest blitt et mantra fra en del ateister og skeptikere. Men Weinberg tar åpenbart feil. Ofte trenger vi helt andre årsaker enn religiøs overbevisning for å forklare at trivelige folk gjør grusomme gjerninger.


Mindreverdige jøder

I nesten fem år var Rudolf Höss øverste ansvarlige for Auschwitz. Grusomhetene som er blitt avdekket er ufattelig. Mer enn en million mennesker, inkludert kvinner og barn, ble drept. Dette foregikk mens Höss, med sin kone og fem barn, bodde i en idyllisk enebolig tett på konsentrasjonsleiren.

Höss vokste opp i et katolsk hjem, men tok tidlig avstand fra troen. Religion kan altså ikke være forklaringen på hans ondskap.

Isteden finner vi svaret i Höss’ store lojalitet mot nazistenes tankegods og ideen om at jødene var mindreverdige mennesker.  Derfor plaget det ikke kommandanten i særlig grad å sende hele familier rett i gasskammeret bare fordi de var jøder. Vi står altså overfor ideologiske skylapper. I stor grad kan også ideologi forklare hvordan en 32 år gammel mann i 2011 valgte å kaldblodig massakrere 65 personer på Utøya.


Ondskapens mange former

Ondskap kan ta mange former. Svært ulike former for ideologiske eller religiøse overbevisninger kan – under gitte omstendigheter – få folk til å forsvare dypt menneskefiendtlige handlinger. Vi ser det hver gang terrorangrep begrunnes med islam.

Også kristne miljøer kan møtes av relevant kritikk i så måte. Det er dypt problematisk hvis foreldre som er Jehovas Vitner vil nekte livreddende blodoverføring til sine barn. Og det finnes tragiske historier om de som kutter alle bånd til barn fordi disse forlater troen eller står frem som homofile.

Ofte kan vi bli enige om – på kryss og tvers av livssyn – at noen handlinger fortjener å bli kalt onde. Men iblant er uenigheten stor. Jeg tror det skyldes at prinsippene vi betrakter som grunnleggende kan variere. Selv synes jeg ideen om selvbestemmelse iblant løper løpsk. Jeg kan ikke forstå hvordan det å ta livet av et friskt foster ene og alene fordi mor (og ofte far) ikke ønsker tvillinger kan sees på som en slags menneskerettighet.


Hadde et hjerte

I en selvbiografi Rudolf Höss skrev rett før han ble henrettet i 1947 avsluttet han med disse ordene: «Kanskje vil offentligheten se meg som et blodtørstig beist, en grusom sadist og en som har drept millioner – for majoriteten av mennesker vil ikke være i stand til å se for seg kommandanten i Auschwitz på noe annet vis. Den store massen vil aldri forstå at han også hadde et hjerte, at han ikke var ond».

Det er – dessverre – vanskelig å betrakte Höss som en grusom sadist. Realiteten er at han fremsto som en varm familiefar og en rettferdig sjef. Derfor tror jeg at Weinberg tar feil. Det er for lettvint å dele mennesker inn i to grupper; de gode som gjør godt og de onde som gjør ondt (og så trenger vi altså religion for at gode personer skal gjøre fæle ting).

Isteden tror jeg vi alle har et potensial for ondskap. Vi kan fristes til å velge minste motstands vei (Höss mente at han ble utsatt for press). Vi kan gjøre noe ondt fordi det lønner seg (og Höss ble viktig ved å drive Auschwitz). Og vi kan gjøre grusomme ting ut fra ideen om at «målet helliger middelet» eller et skarpt skille mellom «oss og dem». Selv tror jeg den kristne ideen om alle menneskers ukrenkelige menneskeverd kan være en god vaksine mot ondskap satt i system.

3 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Ditt ubotferdige hjerte
av
Håvard Nyhus
27 dager siden / 2693 visninger
Uten skam
av
Liv Osnes Dalbakken
16 dager siden / 2527 visninger
Før døden skiller oss ad
av
Ingrid Nyhus
9 dager siden / 2335 visninger
Kristen gutt-syndromet
av
Merete Thomassen
3 dager siden / 2122 visninger
#metoo og oss selv
av
Berit Hustad Nilsen
5 dager siden / 1512 visninger
Uttalelsen er et veiskille
av
Gyrid Gunnes
30 dager siden / 1460 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere