Vigdis Hadland

6

Innvandring, integrering og velferd

Innvandringsdebatten handler om noe langt mer enn å være for eller imot. Vi må se på hvilket skatte- og avgiftsnivå den jevne norske befolkning tåler, hva de reelle utgiftene til integrering er - basert på kartlegging av hvem som faktisk innvandrer og ikke minst på hvor anstendig det tilbudet vi gir flyktningene skal være.

Publisert: 12. mar 2019

Velferdsbudsjettet

I en del sammenhenger møter jeg holdninger som tilsier at nestekjærlighet er å holde de nasjonale dørene åpne for alle som ønsker å komme til Norge.  Men Norges velferd er basert på et budsjett som hovedsakelig består av skatteinntekter og avgifter.  Med flere brukere av velferden i Norge må enten utgiftene minskes eller så må inntektene økes.

Innvandringsdebatten handler om noe langt mer enn å være for eller imot.  Vi må se på hvilket skatte- og avgiftsnivå den jevne norske befolkning tåler, hva de reelle utgiftene til integrering er - basert på kartlegging av hvem som faktisk innvandrer og ikke minst på hvor anstendig det tilbudet vi gir flyktningene skal være.

Hvis innvandring skal være økonomisk bærekraftig, må kommunene gi støtte til tiltak som forhindrer fragmentering av samfunnet vårt.  Kommunen må bruke mer penger på integreringsarbeid av de som får bosetting i kommunen.

Et godt integreringsarbeid koster.  

Et land som ønsker å ta imot flyktninger må være villige å bruke penger til å bistå våre nye landsmenn til et anstendig liv i Norge.  

Flyktninger som er innvilget asyl i Norge og gitt oppholdstillatelse, bør raskt hjelpes til et meningsfullt liv i Norge som aktive deltakere i det norske samfunnet.   

Et stikkord er kartlegging.  

Kartlegging av skolegang og arbeidserfaring vil gi mulighet for bedre tilpassing av skoletilbud og relevant praksis og jobb.  Viktige spørsmål er: Hva kan du?  Hva trenger du av hjelp til for å komme i gang med livet ditt i Norge? Og ikke minst: Hva vil du?

Skolegang

Mange som får opphold i Norge, har lite eller ingen skolegang.  De kommer fra land med ingen eller dårlig infrastruktur.  

Ungdommer som kommer til Norge som 15-16 åringer uten grunnskole fra hjemlandet, blir skrevet inn i norsk ungdomsskole uten forutsetninger for å klare det.  De skrives ut av grunnskolen etter noen måneder - med vitnemål og uten grunnskole.  Disse havner lett i arbeidsledighet og fattigdom.  

Det bør innledes et samarbeid mellom Fylkeskommunen og kommunene om denne elevgruppen.  Disse elevene faller mellom to stoler: kommunene har ansvar for grunnskoleopplæringen og fylkeskommunen har ansvar for elever mellom 16 og 19 år.  Ingen vil betale for ordentlig grunnskoleopplæring for elever i denne aldersgruppen.

Voksne analfabeter får grunnleggende lese- og skrive opplæring, men introduksjonsperioden vare ikke lenge nok til å få tatt grunnskole for voksne.  Jeg kjenner personlig en afghaner som drømte om å bli bilmekaniker.  Med grunnskolevitnemål kunne han på sikt ha jobbet seg fram til et fagbrev.  Men uten skolegang fra hjemlandet så var det ikke lett å både lære norsk og ta toårig grunnskole for voksne i løpet av et par år.  Det er vanskelig å få utvidet stønadsperioden.

Mange har også en videregående skole fra hjemlandet, som ikke kvalifiserer til noe i Norge.  Disse trenger veiledning i å finne en god vei fram til et best mulig liv i Norge.  Noen har kanskje kapasitet til videre skolegang i Norge.  Andre har verken ressurser, økonomi eller en livssituasjon som gjør dette mulig.  Da trenger de hjelp til å forsone seg med begrensningene, og til å finne en jobb som størst mulig grad passer til deres kunnskaper og ønsker.

Den barmhjertige samaritan

Flyktninger skal tas imot skal møtes med respekt.  Det innebærer at vi ikke tar oss vann over hodet.  I den bibelske fortellingen om den barmhjertige samaritanen, så ble den ene hjulpet.  Det var det den barmhjertige samaritanen hadde kapasitet til.  Til gjengjeld fikk den som ble overfalt, svært god hjelp.  

Partiet De Kristne ønsker et samfunn som fremmer trygghet, medbestemmelse og frihet under ansvar.  Vi ønsker et samfunn som bygger på nestekjærlighet og sosialt ansvar.

Vi vil ha realpolitikk, der vi kan være ærlige på utfordringer og konkrete på løsninger.  Det kan bety at vi ikke kan hjelpe alle til et liv i Norge, men vi kan hjelpe noen her og enda flere i sine hjemland eller i nærområder.   


Sandnes 11.03.19

Vigdis Hetland Hadland, nestleder PDK Sandnes

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere