Kredittkortgjeld til besvær

En merkelig kombinasjon

De færreste hadde vel trodd at det store børskrakket for et tiår siden ville skru opp farten på den norske gjeldskarusellen. Med børsenes og Terra kommunenes fall fulgte den norske krona raskt etter og det ble rekordbillig å låne penger.

Kunstig lave renter har gitt oss penger på bok, med flotte bilkjøp og feriereiser på kreditt. Med ei foliorente som vaker rett under 1% er det blitt uhyre billig å låne penger, i tospann med at inflasjonen spiser av sparepengene våre. Pilene i boligmarkedet peker oppover og Ola Nordmann har kunnet tappe de nye verdiene til fordel for eget forbruk.

Kombinert med dette har vi et regelverk som favoriserer pengeinnkreverne mens mottakeren blir sittende fast med svarteper. Merkostnader til namsfogden bæres av skyldneren i sin helhet og det samme gjelder rettsgebyr på tusenvis av kroner. 

Det er deilig å være kreditor og inkassoselskap i Norge, og lite tyder på at det vil bli mer ukomfortabelt med det første. 

Det koster å ikke betale i tide

Kredittkort har ei rente som langt overgår forbrukslån i mange tilfeller. En sjekk viser at rentebærende balanse fort kan tippe 25% på de fleste kortene. Et søk hos den statsfinansierte Finansportalen, viste kun 3 kort med ei effektiv rente under 20%. 

Alder ble satt til 40 år med en inntekt på 500 000 kroner. Majoriteten lå og vaket et sted mellom 25 og 35%, der en sjekk gjennom kredittkortinfo.no viser tilnærmet samme resultat.

I Norge har alle kredittkort riktignok en rentefri tilbakebetalingsperiode, som ligger rundt 40 dager. Bransjetall tyder likevel på at svært mange ikke betaler ned balansene sine i tide, med de konsekvensene det medfører.

Blander “kortene”

Forbrukslån og kredittkort blandes sammen som om de skulle være ett og samme produkt. Når vi leser at forbrukslångjelda har økt til over 115 milliarder er det lett å få inntrykk av at det kun gjelder forbrukslån, isolert. 

Finanstilsynets rapportering gir derimot et langt mer nyansert bilde. Kredittkort utgjorde 45% av all forbruksgjeld i Norge ved utgangen av 2018. Det tilsvarer igjen 51,75% av totalt utestående gjeld tilknyttet lån uten sikkerhet.

Forbud

Forslag om å forby bonuser på kredittkort har vært drøftet i Stortinget, uten å tas til etterretning. Meningene er delte på dette området. Noen mener det bør forbys i sin helhet, mens andre ser verdien av at kortselskapene kan tilby visse fordeler.

Kjernen av problemet er hvorvidt slike fordeler bidrar til å øke gjelden blant folk med kredittkort, eller om det spiller en mer beskjeden rolle?

Svaret kan virke til å være noe uklart. Såkalte cash back kredittkort er et eksempel på dette. Forbyr vi slike bonuser risikerer vi at nordmenn skaffer seg kort i andre EU banker, med langt mer liberale regler. Samtidig er det en problemstilling som fortjener oppmerksomhet fra de folkevalgte i Oslo.

En riktig tilnærming

Det er umulig å spå hva som kommer til å skje med den norske forbruksgjelda, men én ting er på det rene: Vi må ta grep for å dempe veksten. 

Nye regler har kommet på banen som gjør det lettere for Finanstilsynet å sanksjonere mot useriøse aktører. Krav til betjeningsevne er blitt strammet inn betydelig, kombinert med reduksjoner i maksimal nedbetalingstid. Mye er gjort den siste tiden, og vi får håpe at det vil bidra til å legge en demper på veksten.

Det er også betryggende at disponibel kredittramme på kortene nå vil inkluderes når bankene sjekker lånesøkers evne til å betale for seg. Gjeldsregisteret virker til å ha potensiale, med bankenes mulighet til å skaffe seg en langt bedre oversikt over folks gjeldssituasjon.

Det gjenstår å se om disse tiltakene er nok til å kvele galoppen i lånemarkedet. Hvis ikke risikerer vi å få oss en skikkelig økonomisk kalddusj.