Jarle Haugland

130

Sex med humanistisk underskudd

Det er ikke overraskende at et så potent tema som sex blir et nyttig redskap i ulike kommersielle øyemed.

Publisert: 11. mar 2019

En ny runde med Ex on the Beach er klar, og vi står parat til å bli tildelt våre roller i Discoverys pr-plan. Tabloidpressen stiller opp med mikrofonstativ, blottet for kritisk journalistikk. Vi i kristenfolket kjenner blodtrykket stige og kvesser pennene for å sende inn klagebrev. TV-titterne tripper av glede over å se hvor langt folk er villige til å gå foran kamera, hvor drøyt det kan bli. Deltakerne er yre over den nye kjendisstatusen som blinker like der fremme. Og Discovery er klar for å trekke i trådene for at dette kan bli nok en kommersiell suksess for kanalen.


Skremmende, underfull

Men før vi setter i gang: Kan vi se litt nærmere på seriens hovedtema, sex?

«Jeg er skapt på skremmende, underfull vis», sier David i en av Bibelens salmer. Og et sentralt element i dette underfulle skaperverket - eller hos mennesket, om du ikke tror på en skaper - er de seksuelle følelsene, som fører mennesker opp på de høyeste høyder og ned i de mørkeste dyp. De knytter sammen og de ødelegger. De befinner seg i utgangspunktet på innsiden av oss, som de næreste, mest intime følelsene. Men når tiden er inne, får de sitt uttrykk i møte med den andre. Forhåpentlig ønsket. Noen ganger dessverre dypt uønsket.

Sex er komplisert. Vakkert og vondt. Nydelig og smertefullt. Levende og dødbringende.

Det er ikke overraskende at et så potent (!) tema blir et nyttig redskap i ulike kommersielle øyemed. Prostitusjon er visstnok verdens eldste yrke, og i dagens hverdag - full av skjermer – er sex en sikker vinner for oppmerksomhet, sjokk-effekt og inntjening. Unge mennesker vet at færre klær er veien til flere likes. Og 20 prosent av alle 15-årige jenter har delt nakenbilde av seg selv sist år, ifølge en Medietilsynets Barn og medier-undersøkelse fra 2018.


Reduseres til et salgsredskap

Er det egentlig et problem? Det kommer an på hva målet med livet er. Hvis det er det gode liv i det lange løp, ikke bare kortvarige nytelser, er svaret ja. Det er et problem når sex reduseres til et salgsredskap, når andre mennesker reduseres til objekt for nytelse eller profitt. Mennesket er mer verdt enn det. Når Bibelens forfattere ser på mennesket og skal definere det, sier den at vi er skapt i Guds bilde, satt «lite lavere enn Gud», med verdighet og verdi. Også som rikt seksuelle vesener. Og med på veien, som rammeverk for at den gode seksualiteten skal blomstre, setter Gud gjerder opp. For å beskytte mot uønskede inntrengere. Og for å beskytte mot at det seksuelle livet forviller seg utenfor det landskapet hvor det gode livet vokser. Gjerdene kan kalles for dyder, om du vil. Eller moralske verdier. De klassiske dydene, kyskhet, barmhjertighet, måtehold, innsatsvilje, tålmodighet, velvilje og ydmykhet, er et godt sted å være for den gode seksualiteten og for et liv som løfter mennesker opp. Andre og seg selv.

Pornografien og den grenseløse seksualiseringen gjør det motsatte. River ned verdigheten. Dehumaniserer mennesket. Og dydene har man kassert som avdankede lenker fra den mørke kristenhet.

Avdød pater Arnfinn Haram skrev en gang i en anmeldelse av Cupidos 75-års jubileumsskrift: «Når 'det naturlege' blir lausrive frå dygdene, er vegen kort til menneskeleg rovdrift både på seg sjølv og andre.»


Hedonistiske holdning

Han kritiserer den hedonistiske holdning om at dyder er for den ulykkelige, mens gleden finnes i det grenseløse. Er vi så endimensjonale, spør Haram, og fortsetter: «Er det ikkje heller slik at den sanselege nytinga har ei uro i seg, noko som søkjer ut over sansinga? Eller som nettopp gjev sansinga intensitet som ei menneskeleg oppleving? Har ikkje moderne psykologi kritisert det einsidige synet på driftene som den djupaste, menneskelege drivkrafta?  Er det ikkje eigentleg lengten etter fullstendig fellesskap, forståing og aksept som er det inste i oss? Det kroppslege er ein del av dette, men er ikkje alt. Pornografi, også den mjuke varianten er seksualitet med humanistisk underskot.»

Er det ikke nettopp dette vi møter i programmer som Ex on the Beach? Et humanistisk underskudd – der nei ikke nødvendigvis betyr nei. Der man overgår hverandre i å fortelle hvor deilig, drøy og kåt man er. Og der homofile Andreas nå kan melde at han har en plan om hvordan han skal få de heterofile guttene til sengs. De må bare være åpensinnede og ha alkohol i blodet. Og slik rydder man slike ubetydelige hindre av veien; dersom man ikke vil, er det bare å tilføre nok sprit.

Skapt på skremmende, underfull vis. Dehumanisert på skremmende effektivt vis.


Sette foten ned

Er det noen voksne hjemme i Discovery? Er det noen der som ønsker å bidra til det gode liv, som kan sette foten ned og si at dette er destruktivt, for deltakere og seere? De reduserer sex til noe mye, mye mindre enn det er ment å være. De fjerner all mystikk, spenning og seksuell rikdom, gjør sex til en forbruksvare og med det gjør oss som mennesker mindre enn vi er ment å være. Og reduserer livets utfoldelse.

Jeg tror ikke på protestaksjoner, for varig endring må skje innenfra. Godheten kan ikke tvinges på andre utenfra. Så serien blir sikkert sendt, selv om jeg inderlig håper kanalen stopper eventuelle overgrep av mennesker i sterkt beruset tilstand. Men jeg har et lite håp om at vi andre kan snakke opp seksualiteten, og innse at det er i de langvarige forholdene sex hører hjemme for å blomstre. I trofasthet, tillit, tilhørighet og kjærlighet.

4 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere