Respons til Austveg og Olsen, ad fosterets rettigheter

Austveg og Olsen fra Sex og Politikk etterlyser et skille "mellom fakta og meninger" i abortdebatten. Deretter avfeier de problemstillingen rundt fosterets rettigheter i to kjappe avsnitt. Fosteret har ingen rettigheter, skriver de, fordi man ikke fant det mulig å skrive noe om det i de universelle menneskerettighetene. Hadde det vært så enkelt ville jo hele abortdebatten vært opp og avgjort for mange tiår siden.

Å hevde at fosteret ikke har rettigheter er selvsagt ikke fakta, men en mening, så her går debattantene rett i sin egen felle. Videre er det en mening som er ekstrem. Hvis fosteret var rettighetsløst, kunne - burde! - man ha fri abort frem til fødselstidspunktet. Heldigvis er det få som deler denne meningen, noe som reflekteres i lovgivning og praksis i de fleste vestlige land.

Den norske abortloven, for eksempel, er et godt eksempel på et kompromiss mellom kvinnens rettighet til selvbestemmelse, versus fosterets rett til beskyttelse og liv. Derfor valgte man å innvilge fri abort til uke 12, og så gradvis innskrenket abortadgang de neste ukene. I siste halvdel av svangerskapet er fosteret praktisk talt ukrenkbart.

Et annet eksempel fra hjemlige forhold: i Norge er det også slik at gravide som ruser seg kan bli lagt inn på institusjon for tvungen avrusning. Det skjer ikke av hensyn til kvinnen, men for å skåne barnet fra å bli født med abstinenser. Hvis fosteret var rettighetsløst ville et slikt tiltak vært absurd.

Overskriften på Austveg og Olsens innlegg er "en mer respektfull abortdebatt." En slik debatt krever at man ikke hopper bukk over de vanskeligste spørsmålene. Dessverre gjenstår stadig det store dilemmaet: kvinnens råderett over egen kropp mot fosterets rett til liv.