Pål Georg Nyhagen

182

Når demokratiet og friheten angripes

Nok en gang angripes Tor Míkkel Wara sitt hjem. Og NB: Spesielt der det har en pris er det vesentlig at man illustrerer at ens egen verdibank og idealer ikke bare er substansløse tomme ord og keiserklær: Det finnes nemlig ikke mer solidaritet og medmenneskelighet enn det som realiseres. Man reiser seg ikke for å forsvare et medmenneskes meninger og ytringer, men dets og familiens rett til å leve i fred i demokratiet. Dvs det er samtidig de mest sentrale demokratiske verdiene som her markeres og forsvares.

Publisert: 10. mar 2019

Ordet "politikk" betyr egentlig "statskunst". Men det som vi er vitner til ser en og annen gang mer ut som stammekrig. Det er direkte ille og selvsagt bekymringsfullt å registrere den manglende evnen til å skjønne at grov sanksjonering, taus utfrysing, boikott, stygg mobbing, trusler, trakasseringer, herverk og brannattentater er uttrykk for direkte antidemokratiske holdninger og krefter. Det minner om andre brunere tider hvor ekstreme grupper tok makten i egen hånd og i selvtekt angrep det som ble regnet som samfunnsmessige utskudd. Og hvor passive flertallet i samfunnet ellers tiet og så bort. Likegyldigheten fikk som kjent voldsomme konsekvenser. Det er nok ikke det politiske fortegnet som avgjør om noe er galt eller ikke.

Det som skjer gir klare signaler om at åpen debatt, kritisk og alternativ tenkning med ditto ytringer ikke er ønsket i det hele tatt. Dette rammer faktisk selve fundamentet for et åpent og fritt samfunn. Så får kanskje noen betenke at årelang mobbing og trakassering i sosiale medier m.m. kan få alvorlige konsekvenser. Det er nemlig ikke alle som kun ser slike ytringer som spissformuleringer, retorikk og polemikk.

I demokratitet er det den åpne og frie debatt som gjelder og den skal selvsagt praktiseres slik at uenigheter og motstand kommer til syne. Det vi krever i en debatt er altså reelle argumenter; dvs få presentert hvilke grunner som fører til at en gitt politikk er nyttig og riktig, eller ikke. Men dette er det den enkelte velger og mediebruker som skal avgjøre. Selv. Helt uten at journalister og andre bruker sin posisjon til å fremme egne sympatier og antipatier i en sak. Men den offentlige debatten kan ikke alltid sies å være plagsomt preget av det som kalles "argumentasjonsdemokratiet".

I totalitære regimer er det å hindre og lamme ytringer og debatt et vesentlig virkemiddel: Ikke minst det å angripe politiske motstandere og deres familie fysisk og psykisk. Demokratiet, ytringsfriheten og den åpne debatten er ikke noe man HAR. Det er noe vi skaper og beskytter hver eneste dag. Folk, spesielt politiske motstandere, burde kanskje etablere en ring av solidaritet rundt Tor Mikkel Waras familie og hus?

Å beskytte og respektere medmennesker og deres familie er selvsagt noe ganske annet enn å bejae alle deres meninger. Det finnes ikke mer solidaritet og medmenneskelighet enn det som realiseres: Og akkurat der det har en pris er det vesentlig at man illustrerer at ens egen verdibank og idealer ikke bare er substansløse tomme ord og keiserklær.

Vi skal huske på at demokratiet ikke i seg selv er en garanti for at friheten har gode kår. Spesielt hvis frihet og demokrati blir tatt for gitt og selvfølgelig. Det liberale demokrati er hverken fullkomment eller løsningen på alle utfordringer og problemer. Men vi skal dog erindre at det åpne demokratiske samfunnet med åpen debatt og dialog over tid har gitt mer fred, frihet og fremgang enn alternativene. Demokratiet er som en muskel: 

Det blir sterkere når vi bruker det.

3 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere