Verdidebatt

KrF må oppføre seg som det sentrumspartiet det er

Krf har lenge vært preget av at de to fløyene har dyrket og fremhevet sin egenart og sine standpunkter. Nå må Krf fremstå som det sentrumspartiet det egentlig er

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Krf må oppføre seg som et sentrumsparti

I norsk politikk er Krf nå eneste sentrumsparti. Riktignok har partiet blitt med i en høyreregjering, men Krf´s sjel er i sentrum. Vi har det siste året vært vitne til en politisk triller der resultatet lenge var helt åpent. Krf har delt seg nesten på midten. Det er noen episoder som har avgjort hvor partiet havnet i striden om regjeringsdeltagelse, men sjelden har noe parti synliggjort en tydeligere deling akkurat på midten. Det viser at Krf hører til i sentrum. Det bør også oppføre seg som et sentrumsparti.

Landsmøtet i høst avgjorde at Krf ikke ønsket å være i opposisjon. Hans Fredrik Grøvans alternativ falt med klar margin. Derved åpnet landsmøtet for et løftebrudd som har vært veldig tungt for mange å svelge.  Det er mange velgere som stemte på Krf nettopp fordi de så tydelig sa ifra at de ikke ville gå i regjering med Fremskrittspartiet. Spørsmålet om regjeringssamarbeid med SV har aldri vært tilsvarende diskutert. Det var mange som nettopp ønsket Krf som et uavhengig sentrumsparti i norsk politikk.. Disse ble sviktet i høst. Det kan komme til å få langsiktige konsekvenser. Løftebrudd fra Krf er ingen erfaring som blir tatt lett på.

Vi må heller ikke glemme at Krf som uavhengig sentrumsparti har oppnådd store innrømmelser fra regjeringen, spesielt i forbindelse med budsjettbehandlingene. Disse innrømmelsene har kommet bredt over de forskjellige fagområdene. Den skolen jeg har vært tilknyttet – Ansgarskolen – fikk et betydelig økonomisk løft i forrige budsjettoppgjør. Når Krf nå er i regjering får de stor innflytelse på sine departementer, men de må være lojale overfor de øvrige statsrådene. Personlig er jeg betenkt over at det nå ikke er noen politisk brekkstang i forhold til innvandringspolitikken.

Men et stort flertall i landsstyret ønsket å være i regjering. Både den røde og den blå fløyen håpet å få flertall for sitt alternativ, og avstemmingene har vist at begge fløyer hadde berettiget håp om dette. Utfallet var marginalt. Debatten etterpå har imidlertid vært opprivende. Mange har forlatt Krf. Det viser meningsmålingene. Men hvorfor roper så mange på den røde fløyen så høyt når de har avvist Grøvans alternativ og støttet forslaget om å gå i regjering. Er det ikke slik i et demokrati at flertallets alternativ blir valgt, og mindretallet må akseptere sitt nederlag. Dette er et utfall som man må regne med. Begge fløyer kunne ikke vinne. Er det ikke riktig å fortsette sin kamp inne i partiet, i stedet for å bli skuffet og forlate Krf.

Det er grunn til å stille spørsmålet om hva som hadde skjedd dersom flertallet hadde vært marginalt den andre veien. Ville ikke Krf da fått en avskalling mot høyre? Ville partiet fått en sterkere avskalling og blitt mere svekket med dette alternativet?

Det som kjennetegner et sentrumsparti er nettopp at det strekker seg ut på begge sider av sentrum. For Krf har det blitt tydeligere enn noen gang før at det er to markerte fløyer i partiet, og at de er tilnærmet like store. Dette synliggjør imidlertid også at Krf har en fremtid som sentrumsparti, og har vist tidligere at en klok sentrumsprofil kan samle betydelig støtte fra velgerne. Da må imidlertid de to fløyene slutte å skyte på hverandre, og nettopp akseptere spenningen som ligger i det faktum at partiet ligger i sentrum. Da må hele partiet samlet vise styrke og kjempe for sine felles saker. Krf er ikke en menighet som kan dyrke spesielle standpunkter, de er heller ikke et sosialdemokratisk parti, de er ikke et høyreparti, men de er et kristendemokratisk sentrumsparti som kan samarbeide både mot høyre og venstre i norsk politikk. Nå samarbeider Krf mot høyre i regjering, men i lokal sammenheng er det mange steder godt samarbeid mot venstre.

Nå bør ikke de to fløyene dyrke sin egenart, men prioritere felles standpunkter slik at Krf kan fremstå som et godt sentrumsalternativ ved neste valg. Dersom fløyene fortsetter å dyrke sine særstandpunkter kan vi risikere at det ikke blir noe Krf som har innflytelse i norsk politikk fremover.

Gunnar A. Nordby

Siviløkonom MBA

Tidl. Høyskolelektor Ansgar Teologiske Høgskole

Krf – velger

Kristiansand

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt