Dagfinn Høybråten

96

En positiv nedadgående trend

Hvorfor drikker unge i Norden stadig mindre alkohol?

Publisert: 8. mar 2019

I alle de nordiske landene drikker mindreårige ­mindre enn før. Årsakene kan være at foreldre har tettere kontakt med sine ungdommer og en mer restriktiv holdning til både eget og ungdommenes ­alkoholforbruk. Problemer med å skaffe alkohol kan være en ­annen forklaring. Uansett ­årsak er redusert alkoholforbruk sterkt skadeforebyggende på mange områder.

Drikker sjeldnere

Alkoholforbruket blant unge i Norden har gått ned de siste 10–15 årene­. I motsetning til utviklingen på 70-, 80- og 90-tallet, da alkoholforbruket økte blant unge, ser vi nå en positiv nedadgående trend. Andelen 15-åringer som aldri har smakt alkohol har økt i alle de nordiske landene­. Blant mindreårige som drikker, er antall drikketilfeller færre enn før. Det vil si at ungdommene drikker sjeldnere, og at alkoholmengden er mindre sammenlignet med situasjonen for 10–15 år siden. Dagens unge er også eldre enn tidligere generasjoner når de smaker alkohol – og når de drikker seg beruset – for første gang.

Disse trendene og mulige forklaringer er tema i Nordens velferdssenters nye rapport What’s new about adolescent drinking in the Nordic countries?

Selv om alkoholforbruket blant unge har gått ned i alle de nordiske landene, er det også forskjeller. Unge på Island drikker minst, og unge i Danmark drikker mest. Nedgangen i drikking har vært mest markant på Island. Danmark er derimot det nordiske landet hvor alkoholforbruket blant unge fortsatt ligger over gjennomsnittet for Europa.

Ikke entydig svar

Ifølge ESPAD-studien (The European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs) fra 2015 er andelen unge på ­Island som har drukket alkohol i foregående måned, 9 prosent. I Danmark er det tilsvarende tallet cirka 70 prosent, og der er det fortsatt en ganske vanlig del av ungdomskulturen å drikke for å bli ­beruset.

Forskningen har ikke klart å finne et entydig svar på hvorfor unge drikker mindre enn før. Det har vært mange endringer i ­unges hverdag i den perioden ­alkoholforbruket har gått ned. Det er uklart hvilke av disse endringene som har vært mest avgjørende for at unge drikker mindre.

En mulig årsak som påpekes i rapporten, er at foreldre i større grad vet hvor barna tilbringer fritiden, og at de har bedre kontroll og tettere kontakt med dem via mobiltelefon. Foreldre i Norden ser ut til å ha en mer restriktiv holdning til unges alkoholforbruk enn tidligere foreldre­generasjoner. Forskning viser at kommunikasjonen mellom foreldre og barn er mye dypere i dag enn før. I forskningen kalles dette disappearing generation­ gap. Studier viser dessuten at mindreårige oftere enn før opplever at det er vanskelig å skaffe alkohol. Strengere alderskontroll i butikkene er en forklaring som påpekes.

Noen forskere hevder at ungdomskulturen rett og slett er mer negativ til alkohol enn før. Men også her er det tilsynelatende forskjeller. I Danmark oppfattes alkohol fortsatt som mer ­positivt og som en mer naturlig del av ungdomskulturen enn andre steder i Norden. Men også i Danmark er det holdnings­endringer på gang.

Ikke belegg

Ifølge nyere forsk­ning er det ikke belegg for å hevde at unge drikker mindre fordi de tilbringer mer tid foran­ PC-en eller på sosiale medier­. Teorien om at cannabis har ­erstattet alkohol som rusmiddel, ser heller ikke ut til å stemme. Cannabis er snarere et tillegg til alkohol: De fleste som bruker cannabis, bruker også alkohol.

Dagens unge er på mange ­måter pliktoppfyllende og fornuftige. De verdsetter for eksempel skolen og drikker og røyker mindre enn tidligere generasjoner. Samtidig opplever unge flere symptomer på blant annet stress, angst og søvnproblemer. I flere nordiske land ser det ut til å være en økning i psykiske ­lidelser blant unge. At dette skjer samtidig som alkoholforbruket i gruppen går ned, forbauser ­forskerne.

Ikke alle unge som drikker mye i ungdomsårene, fortsetter å gjøre det i voksen alder, og ikke alle voksne som drikker for mye, har gjort det i ungdommen. Forebyggende tiltak må derfor rettes mot hele populasjonen av unge, ikke bare mot dem som drikker mye.

Utsatte grupper

Det er også viktig å påpeke at noen grupper ikke har fulgt trenden: Alkoholforbruket har økt i visse sosio­økonomisk utsatte grupper. Det er nødvendig å forske mer på denne utviklingen og en potensiell polarisering av drikkingen. Et annet funn er at ungdommer med minoritetsbakgrunn i de nordiske landene drikker mindre enn ungdommer fra majoritetssamfunnet. Forskerne spekulerer i om det kan være slik at disse ungdommenes vaner påvirker de nordiske ungdommenes vaner.

Selv om den positive nedgangen i alkoholforbruk blant unge kan påvises i alle de nordiske landene, er det interessante forskjeller som bør undersøkes nærmere. Til tross for likheter i de nordiske landene er det både strukturelle og juridiske forskjeller, blant annet ulik alkoholpolitikk. Å sammenligne ulike resultater i de nordiske landene kan gi en rettesnor for endringer.

Dagfinn Høybråten

Generalsekretær i Nordisk ­ministerråd

Eva Franzén

Direktør ved Nordens velferdssenter

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
26 dager siden / 5717 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
24 dager siden / 3766 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
26 dager siden / 1376 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
21 dager siden / 1278 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
11 dager siden / 1247 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
11 dager siden / 1232 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
10 dager siden / 1181 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
21 dager siden / 1177 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere