Verdidebatt

En selvsagt plass i skolen

Det er ikke mulig å forstå verden uten å forstå religion.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Religionsfaget har så absolutt en plass i den norske skolen. Det handler om å forstå den verden man lever i – på flere nivåer: De variasjoner man finner i sitt nærmiljø (skolen, nabolaget, ­arbeidsplassen); nasjonale debatter og ­tradisjoner; og ikke minst storpolitiske spørsmål. Uten kjennskap til grunn­leggende forhold ved sentrale religioner, vil man få en dårlig forståelse av hva som faktisk skjer.

Manglende vilje

Det kan handle om noe så grunnleggende som å forstå hvorfor Donald Trump ble president. Amerikanske medier og demokratiske politikere har blitt kritisert for mang­lende vilje til å forsøke å forstå nettopp den dynamikken som finnes mellom Trump og hans tilhengere, hvorav mange er sterkt konservative kristne. I stedet har de latterliggjort både presidenten og velgerne, og nærmest tatt det for gitt at de ville ta til fornuft og ombestemme seg.

En overfladisk kunnskap om kristendommen som kun et fenomen, uten samtidig kjennskap til sentrale deler av dens innhold, vil gjøre det vanskelig å oppdage de retoriske agnene Trump og andre presidentkandidater sender ut for å vinne velgere. Det handler om å kunne knekke kodene, forstå språket og forstå hvordan verdenspolitikken blir som den blir.

Mirakelet Israel

USAs Israel-politikk er sterkt knyttet til religiøse forestillinger. Når en av verdens mektigste visepresidenter, Mike Pence, i en tale til den israelske nasjonalforsamlingen omtaler staten som «mirakelet Israel» er det viktig å forstå at det handler om mer enn bare en vennlig kompliment.

Det samme kan sies om andre religioner og nasjoner. I et sprengt fag bør man naturlig prioritere de religioner som har størst betydning for viktige problemstillinger og situasjoner, med vekt på de med størst relevans for vår del av verden.

At Norge er sekulært bør være ­ledende for hvordan staten og ­offentlige institusjoner forholder seg til religiøse spørsmål og religiøse personer. Men det reduserer ikke behovet for grunnleggende kunnskap om religion(ene) for å forstå og samhandle med resten av verden.

Så kan man selvfølgelig spørre hvor nødvendig det er at barn lærer om dette­. Men i forlengelsen av det kan man like gjerne spørre hvilken nytte et barn har av kjennskap til atomets oppbygging, bøying av tyske verb eller Stortingets sammensetning.

Det handler om å legge et grunnlag for senere studier, analytiske evner og (forhåpentligvis) et nyttig samfunns­engasjement. Og i motsetning til atomets oppbygging er kunnskap om religion noe barn kan ta i bruk med det samme, i sitt eget nærmiljø.

Så kan man diskutere hvordan faget bør legges opp. Men at religionsfaget må ha en selvstendig plass i skolen, mener jeg er selvsagt.

Hanne Amanda Trangerud

Religionsviter og sykepleier

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt