Maria Victoria Kjølstad Aanje

6

Abortforkjempernes paradoks

En kald novemberdag i fjor samlet kvinner seg fra hele landet under parolen «Ikke rør abortloven». I dag, 8. mars, går de samme kvinnene i tog for det stikk motsatte. Man vil fjerne nemndene og utvide grensen for selvbestemt abort til uke 18.

Publisert: 8. mar 2019

«Nå er det en ny generasjon kvinner som vet hvordan abortloven fungerer. Så jeg synes at nå bør de unge kvinnene, og gjerne også de unge mennene, stå frem og kreve at vi vil beholde abortloven slik den er i dag.» Ordene kommer fra Ruth Ryste – også kjent som «abortlovens mor». Saken med Rystes sitater publiseres i forbindelse med den omtalte demonstrasjonen foran Stortinget 17. november i fjor høst der hovedparolen var «Ikke rør abortloven».

Nesten fire måneder senere, har det åpenbart skjedd et skifte fra de samme initiativtakerne. I dag, 8. mars, går de samme kvinnene i tog for det stikk motsatte. Man vil fjerne nemndene og utvide grensen for selvbestemt abort til uke 18. Man ønsker å røre ved abortloven og man vil røre mye ved den. Det som er mest oppsiktsvekkende med denne parolen og kampsaken er ikke at man bryter det første løftet man ga i november, men at man mobiliserer til fri abort fram til uke 18 – som tidsmessig er nesten halvveis inne i svangerskapet. Ved at man løfter dette frem som en hovedparole for årets 8. marsj-tog, tvinger man samtidig kvinner til å være enig i dette standpunktet dersom man ønsker å gå i tog og fronte årets kvinnesaker. Jeg har vanskelig for å tro at «alle» kvinner i dette 8. mars-toget ønsker en slik utvidet grense.

Vi vet at flere politikere og representanter fra ulike partier til tok til motmæle da blant annet AUF i august i fjor kom med utspill om at de ønsket en mer liberal abortlovgivning der man fjernet nemndsystemet. Forslaget fikk raskt en «kald skulder» fra helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Ingvild Kjerkol, som mente at grensen ikke burde heves ytterligere.

Det er en stor påkjenning for kvinnen å gjennomføre en abort opp mot 18. uke i graviditeten. Mange kvinner kjenner tydelige spark fra babyen i denne perioden, og når man har kommet så langt i en graviditet, skjer aborten ved dødfødsel. Hvilken avgjørelse og belastning er vi kvinner selv i ferd med å legge over på andre kvinners skuldre? Man har nemlig god grunn til å tro at dersom man gir slipp på 12-ukers-grensen, vil flere kvinner ende opp med å gjennomføre abort på et senere tidspunkt. Antall uker med selvbestemmelse påvirker abortraten.

Åpner man opp for selvbestemt abort fram til 18. uke, vil trolig flere kvinner oppdage avvik eller uønskede egenskaper ved fosteret. Frykten for at kvinner vil sortere ut barn med diagnoser som er godt forenlig med et leveverdig liv, er høyst reell.

7 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere