Pernille Huseby

Fungerende generalsekretær Actis
6

Skjenkepolitikk er likestillingspolitikk

Kvinnedagen handler om å feire viktige likestillingsseire, men også å snakke om ­kampene som fortsatt gjenstår. Blant dem bør være kampen for en mer ansvarlig ­alkoholpolitikk.

Publisert: 8. mar 2019

Vi kvinner drikker stadig mer. Det skrives mye om temaet og mange er bekymret. Det er ikke et fremskritt, rent helsemessig. Vi burde kanskje tatt en kaffe isteden.

Glemt gutta

Men i bekymringen for økt alkoholbruk blant kvinner og ­eldre har vi kanskje i for stor grad glemt gutta. De drikker mest, og står for de fleste langtidsskadene av alkohol. Rusa menn utsetter i større grad kvinner for vold, seksuell trakassering og overgrep. De utgjør flertallet i behandling og flertallet av dem som dør av alkohol. Menn topper rett og slett de dårlige ­statistikkene. Det rammer dem selv, men også kvinnene og barna rundt.

Det viktigste likestillingsgrepet vi kan ta når det kommer til alkohol, er å sørge for at menn drikker mindre. Da må vi snakke om alkoholpolitikken som gjelder for oss alle.

Alkoholpolitikken er blitt gradvis liberalisert de siste årene. Den ­første Solberg-regjeringen økte taxfree-­kvoten, åpnet for gårdssalg og myket opp reklameforbudet. I samme periode innførte regjeringen et prikkesystem for skjenkesteder, som i realiteten førte til en mer liberal skjenkeordning.

Vi vet at menns alkoholkonsum kan ha store negative konsekvenser for kvinner. For eksempel viste en studie fra Sirus blant kvinner på krisesenter at fysisk vold skjer oftere når partneren er beruset. I en undersøkelse av Sentio i 2016 kom det frem at nesten én av ti jenter mellom 18 og 25 år er blitt utsatt for vold av en kjæreste eller kamerat i ruspåvirket tilstand.

Drukket mye

I 2017 var 44 ­prosent av alle anmeldte voldtekter fest­-
voldtekter. Overgriperne er i all ­hovedsak menn, og både offer og ­gjerningsmann har ofte drukket mye. En undersøkelse gjennomført av ­Opinion i 2017 viste at nesten halvparten av jentene mellom 15 og 20 år hadde opplevd å bli utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet når jevn­aldrende drikker.

I tillegg rammes de som er mest sårbare blant oss. Nesten ett av ti barn vokser opp i familier der én eller begge foreldrene har et alkoholproblem.

Vi vet fra forskingen at når alkohol­konsumet i befolkningen går ned, går også bruken ned blant dem som ­drikker mest. Høye priser, reklame­forbud og begrensning på salgs­tider er de virkemidlene som ifølge WHO er viktigst for å begrense total-
konsumet.

Slike grep må vedtas nasjonalt. Det stritter flertallet av regjeringspartiene imot. Regjeringen må derfor få beskjed om at folk flest ikke ønsker seg en mer liberal alkoholpolitikk.

Vedtas i kommunene

Mye av ­alkoholpolitikken vedtas i ­kommunene. Her står de lokalpolitiske ­spørsmålene i kø – spørsmål som bør stilles i ­kommunevalgkampen: Forebygger vi rusproblemer godt nok? Har vi gode nok rutiner for å fange opp dem som sliter med alkohol? Har vi gode nok behandlings- og oppfølgings­tilbud? På hvor mange arenaer og i hvilke ­sammenhenger skal alkohol være en del av rammen?

Jeg håper alkoholpolitikken blir satt på dagsorden i valgkampen til ­høsten. En ansvarlig alkoholpolitikk vil gi mer kos og økt trygghet for kvinner og menn, familier og barn.

Gratulerer med kvinnedagen, alle sammen!

Pernille Huseby

Generalsekretær i Actis 
– Rusfeltets samarbeidsorgan

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere