Fred Andersen

Pensjonert allmennlege/samfunnsmedisiner MD PhD.
9

Bispekollegiets abortsyn – manglende veiledning

Biskopene i den norske kirke gav 15. februar 2019 en uttalelse om abort. Uttalelsen manglet etisk veiledning både overfor menighetene i Den norske kirke og overfor helsepersonell som selv strever med de etiske problemstillingene som er knyttet til svangerskapsavbrudd og bioteknologi. Noen læremessig fordypning med referanse til kirkehistorien, Bibelen eller bekjennelsesskrifter var utelatt.

Publisert: 7. mar 2019

Biskopene i den norske kirke gav 15. februar 2019 en uttalelse om abort.

Uttalelsen manglet etisk veiledning både overfor menighetene i Den norske kirke og overfor helsepersonell som selv strever med de etiske problemstillingene som er knyttet til svangerskapsavbrudd og bioteknologi. Noen læremessig fordypning med referanse til kirkehistorien, Bibelen eller bekjennelsesskrifter var utelatt.

For vel 40 år siden satt jeg i en komite ved bispekontoret i Bodø som medisinskfaglig rådgiver sammen med overlege Leif Tormod Hansen, medisinsk avdeling Gravdal sykehus, for å utarbeide Sør-Hålogaland bispedømmes syn i den pågående abortdebatten. Leder for komiteen var biskop Bjarne O Weider. Dessverre har jeg ikke lenger originalteksten fra det dokumentet som ble utarbeidet, men talen var klar. Komiteen konkluderte med at abort bare kunne godtas etter voldtekt og hvis mors liv var i fare.

Før 1978 og gjennom til sammen 43 år som distriktslege/kommuneoverlege, og sist som vikarlege, fulgte jeg dette prinsippet og henviste ingen gravide kvinner til abort uten ved alvorlig risiko for liv og helse. Som følge av denne praksisen så jeg mer enn en hel skoleklasse barn - friske, raske og elsket - vokse opp, barn av mødre som tross ønsket om abort etter lange samtaler valgte å fullføre svangerskapet. Og barna ble voksne og fikk selv barn, og jeg så disse barna bli beundret og elsket av sine bestemødre. Ingen klaget. Jeg opplevde at noe bedre resultat av min legegjerning kunne jeg aldri få.

Selvfølgelig kostet det. Jeg ble meldt til Helsetilsynet, Helsedirektoratet og til Legeforeningens etiske råd, og jeg ble forsøkt ekskludert fra Legeforeningen, i alle tilfellene av venstresosialistiske kolleger. Ved alle instanser fikk jeg medhold. Torbjørn Mork uttalte at: «slike leger må man også tåle». I dag er en tilsvarende rett til reservasjon absolutt utenkelig.

Holdninger, debattklima og etikk har endret seg dramatisk på 40 år, noen vil hevde til det bedre. Selv er jeg usikker. Det som har endret seg mest, er en dramatisk økende sekularisering i tillegg til kunnskapsgrunnlaget og kompleksiteten i det som angår bioteknologi og fostermedisin. Den siste er av en slik art at det er vanskelig for personer utenfor det spesialiserte fagmiljøet å forstå hva slags potensiale for diagnostikk og behandling som foreligger når det gjelder sykdom og misdannelser på ulike stadier i fosterutviklingen. Kompleksiteten forsterkes av at fagutviklingen følger ideologiske spor (f. eks. transhumanisme) som i større og større grad utfordrer etiske retningslinjer for menneskeverd. De etiske grensesnitt forflyttes hele tiden, holdninger endres, meninger skiftes. Fagutviklingen innen fertilisering, fostermedisin og bioteknologi går foran og drar etikken etter seg.

Og ikke nok med det: Det foregår en nesten frenetisk argumentasjon for jakten på fosterets helse, sykdommer, misdannelser og genetiske risikofaktorer. Slik kartlegging kan i noen tilfeller gjøres visuelt ved tidlig ultralyd, i andre tilfeller molekylærbiologisk ved testing av fosterets DNA i mors blod. Men ingen spør de mest toneangivende forskerne hva man bruker resultatene til. Hvor stor andel av de funn som blir gjort tidlig i svangerskapet fører til diskusjon om svangerskapsavbrudd, og i hvor mange tilfeller gjør man funn der det er teknologisk mulig å gi fosteret medisinsk behandling intrauterint? På den siste delen av spørsmålet er svaret praktisk talt null (personlig meddelelse, spesialist i fostermedisin/gynekologi). Det er angivelig gjort forsøk med blodtransfusjon til fosteret i 23. svangerskapsuke, men teknisk sett er dette svært krevende og sjansen for å mislykkes med fatalt resultat som følge, er meget stor. Alt annet som måtte foregå/forsøkes av medisinsk eller kirurgisk behandling på tidlig fosterstadium er eksperimentell medisin. Forskning i denne sammenheng vil ha en usikker hjemmel i Helseforskningsloven fordi sannsynligheten for et vellykket resultat er svært liten og risikoen for død er svært høy. Formålet med tidlig ultralyd/foster DNA er derfor pr dato i realiteten utelukkende for å vurdere fosterets helsetilstand med tanke på abort eller ikke. Dette hører man særdeles lite om i den pågående debatten. (Jamfør ny bok på Ventura forlag)

https://venturaforlag.no/boker/inspirasjon/hva-er-et-menneske-verdt.html

Selvfølgelig er svangerskapskontroll svært viktig, og retningslinjene for denne er i Norge så godt som den med dagens kunnskaper kan få bli, også når det gjelder rutinemessig ultralyd.

Biskopene sier i sin uttalelse at, sitat: «Fosteret er fra unnfangelsen et liv med verdi og krav på vern». Dette er godt og viktig, men der følger ingen begrunnelse eller referanser knyttet til påstanden. Neste setning i samme avsnitt er direkte feil (se foran). Muligheten for å «..gripe inn og korrigere fosterets utvikling underveis» før 23. svangerskapsuke (grensen for levedyktig alder ekstrauterint) er rent hypotetisk bortsett fra det som kan gjøres ved god, rutinemessig og omsorgsfull svangerskapskontroll.

Bispekollegiets uttalelsen synes å skulle ivareta alle hensyn i abortsaken uten å støte noen. Det er et prisverdig utgangspunkt, men kan ikke alltid ivareta sannheten og fakta.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
26 dager siden / 8366 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
27 dager siden / 6320 visninger
10 grunner for ikke å delta i Pride-parader
av
Øivind Benestad
rundt 1 måned siden / 5234 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
21 dager siden / 3367 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
16 dager siden / 2646 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
24 dager siden / 2165 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
12 dager siden / 1985 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
10 dager siden / 1739 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
14 dager siden / 1714 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
10 dager siden / 1570 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere