Ellen Nygard

Universitetslektor på Facility Management-studiet ved OsloMet
1

Råd du ikke bad om

Menn lager mat, støvsuger og vasker golv. Men akkurat klesvasken er det fremdeles kvinnene som tar seg av. Hvorfor er det slik?

Publisert: 7. mar 2019

De fleste av oss har opplevd å få råd fra mor om noe vi ikke har bedt om råd på. Der og da kan det provosere. Spesielt når vi innerst inne vet hun har rett, eller vi vet at hun ikke er til å rokke. I årets nyttårstale var vår nye landsmoder ute i samme ærend. Budskapet var: Norge trenger flere barn! Byggene som huser barnefamiliene har så langt ikke vært gjenstand for særlige råd. Noen kommer her.


Veldig personlig

Familiepolitikk blir fort veldig personlig. Mange har behov for å ytre seg om det som oppfattes som et råd til fertile om å få flere barn. Det offentlige ordskiftet i kjølvannet av Erna sin nyttårstale har ennå ikke lagt seg.

Likestilling og kvinners utdanningsrevolusjon er hyppig brukt som forklaring i debatten om de lave fødselstallene i Norge. Eva Grinde, Dagens Næringsliv 22. januar, brakte inn et nytt perspektiv. Der viser hun til forskningsrapporten «Mellom arbeidsliv og familieliv», sitat: «blant 30-åringene er menn markert mer skeptiske til å få tre eller flere barn, enn kvinner».

I kommentaren viste Grinde til forskere som mener at Norge nå er i likestillingsrevolusjonens andre fase og at «det er på tide å dra inn menns holdninger og valg når nedgang i barnefødsler skal diskuteres». Fra likestillingsrevolusjonens første fase pekes på at «kvinners inntekt og arbeid ikke reduserer sjansen for at de får barn» og at «den yngre garde i større grad er flasket opp på likestilling og klare forventninger om deltagelse i hjemmet».


Syretesten på likestilling

«Hvorfor kvinner vasker klær» er undertittelen på ei bok skrevet av SIFO-forskeren ved OsloMet, Ingunn Grimstad Klepp. Basert på budskap i denne boka mener jeg det er viktig at vi kvinner også kritisk reflekterer over våre holdninger til oppgavene som må gjøres i et hjem. Det vil gagne den pågående debatten. For egen regning: Også metodikken til grunn for husarbeid anno 2019 er modent for kritisk refleksjon.

På tross av ny teknologi som effektiviserer vask og etterbehandling, viser internasjonale studier at tid brukt til håndteringen av tekstilene ikke har gått ned så mye som en kunne anta med bruken av vaskemaskin og tørketrommel. Årsaken er dels at kravene til hva som er rent har økt, men også makt. Hilde Danielsen i Sosiologi i dag (nr 2, 2007) skriver i anmeldelse av boka: «Det handlar om makta som ligg i rutinane. Klesvask er ifølgje fleire undersøkingar eit av dei aller mest kjønnsdelte felta innan husarbeid i Noreg i dag. Menn lager mat, støvsuger, vaskar golv, men klesvasken, den tek kvinnene seg av».


Dobbelt trommelvolum og dampgenerator

Skulle jeg bli oppringt fra en «På nattbordet»-journalist, ville jeg definitivt ha trukket fram «Skittentøyets kulturhistorie – Hvorfor kvinner vasker klær» som en av mine favorittbøker. Hvorfor? Fordi jeg i ettertid har skjønt at i underbevisstheten tok jeg budskapet til meg.

Etter at vi renoverte huset ble vaskerommet likestillingsvennlig. Hos oss kan både far, mor, og ikke minst ungdommen, ta hånd om klesvasken. Et system med ti plastbakker, som alle rommer en maskinfylling, har plass i en hylle. I perioden jeg ga opplæring ble bakkene merket med små skilt med påskriften «Hvitt 60o C», «Kulørt 40o C», «Ull 30o C i ullvogge» og så videre. Sorteringen av skittentøyet skjer i disse fraksjonene. Hvilke plagg som skal i hvilke bakker og hvilket vaskemiddel som skal brukes, ble snart taus kunnskap. Installasjonen av to vaskemaskiner har gjort klesvasken mer effektiv. Det passer bra siden hos oss er normalt lørdagen «laugardagr».

Hos oss finnes ikke noe strykejern, selv om forbruket av nystrøkne skjorter er høyt. Hos oss finnes derimot en dampgenerator. Med den i hus stryker også far skjorter. Jeg har for lengst innsett at han er raskere enn meg i skjortestryking, om enn stell av bunadsskjortene fortsatt er mitt domene.


Støvfryd på hjul

I forbindelse med en sak om vårrengjøring, inviterte jeg likeså godt journalist og fotograf hjem. Intervjuet ble fortatt ved kjøkkenbordet. Men også ved de to oppvaskmaskinene på kjøkkenet, på vaskerommet og ved hovedinngangsdøren hvor en smusstoppende sone var under planlegging:

Fotskraperist med elefantbørster på utsiden med et fuktabsorberende mattefelt på innsiden er et eksempel på anvendelse i storhushold som jeg helhjertet anbefaler alle boliger. Tiltaket underletter rengjøringen og skåner gulvene.

Fra meg vil du aldri få rådet om å sette en skål grønnsåpe i hjørnet slik at det lukter rent eller å ta et krafttak om våren. Etter min mening skal boligen være ren. Ikke simulert ren. Grunnen er ikke å imponere noen som spontant kommer på besøk. Det er først og fremst for ivareta helsen hos oss som bor i boligen. Vi vil unngå inneklimasykdom som utløses av partiklene som svever i luften, og hvor noen av oss er mer utsatt enn andre.

Døgnet har 24 timer. I hvert minutt av disse timene avgir vi mennesker 500.000 døde hudceller selv om vi er i ro. Opptil ti ganger mer om vi er i bevegelse. Tyngdeloven virker og partiklene vil til slutt falle ned på horisontale flater.

Hos oss er det Støvfryd som først og fremst fjerner støvet fra gulvet. En arbeidsvillig støvsugerrobot på hjul som er så kjær at den både har fått navn og sin ladestasjon i stua. I rom der Støvfryd ikke kommer til, og på inventar og innredning, fjernes støv, hår og lo og annen tilsmusningen med det samme utstyret som proffene bruker. Hvorfor? Det sparer tid og gir et bedre resultat.


Et driftsvennlig hjem

Tidsklemma er et ord som har fått fotfeste i norsk dagligtale. Ofte brukes det i samme åndedrag med det faktum at døgnet bare har 24 timer. Jeg har aldri likt ordet. Jeg synes det hauser opp gjøremål som er dagligdagse i et liv. Det handler prioritering av gjøremål i løpet av tiden til rådighet.

Å gjøre rent er som trening. Det er best etterpå. I likhet med trening vil en langvarig unnasluntring med renholdet prege oss mennesker negativt.

I storhushold hvor Facility Management tas på alvor, prosjekteres bygg på en slik måte at renholdet kan utføres kostnadseffektivt og ergonomisk og gi brukerne i bygget et hygienisk forsvarlig miljø og et godt inneklima.

I idretten er det akseptert å lytte til råd fra proffene. Det samme mener jeg om gjøremål i hjemmet. Det vil frigjøre tid i familien.


Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
5 dager siden / 4744 visninger
Fra utskudd til kraft?
av
Vårt Land
16 dager siden / 4730 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
5 dager siden / 2474 visninger
Bekreftet allerede
av
Joanna Bjerga
21 dager siden / 2294 visninger
Befri oss fra 1. mai
av
Ole Jakob Warlo
19 dager siden / 1771 visninger
Barns frihet til å velge
av
Berit Hustad Nilsen
6 dager siden / 1706 visninger
Hauge og Marx
av
Vårt Land
18 dager siden / 1494 visninger
Biskoper som blir realpolitikere
av
Espen Ottosen
11 dager siden / 1323 visninger
Taper-gutta
av
Vårt Land
10 dager siden / 1287 visninger
Kristne som lar seg bruke
av
Vårt Land
6 dager siden / 1113 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere