Vegard Husabø

1

Mer fleksibel skolestart - mindre mangfold

I et forsøk på å løfte guttene uten å holde igjen jentene er det en fare for at vi tilpasser elevene til skolen – i stedet for å tilpasse skolen til elevene.

Publisert: 7. mar 2019

Mandag 4. februar leverte Stoltenberg-utvalget sin rapport om kjønnsforskjeller i skolen. Blant kjønnsforskjellene ser en blant annet at jentene har bedre språkforståelse allerede før skolestart, flere gutter enn jenter har behov for spesialhjelp og flere gutter enn jenter fullfører ikke videregående utdanning innen fem år. Utvalget har sett på et mangfold av faktorer som påvirker skoleprestasjoner, og hvordan dette slår ut blant gutter og jenter. Rapporten fremmer mange tiltak for å utjevne kjønnsforskjeller blant barn og unge. I tillegg løfter den frem behovet for et bedre kunnskapsgrunnlag for å tydelig kunne mene noe om årsakene til kjønnsforskjellene.

Ett av tiltakene, som foreslås av et knapt mindretall av utvalget, er fleksibel skolestart for alle barn. Målet er å løfte guttene uten å holde jentene tilbake. Ved å la barn begynne på grunnskolen det kalenderåret de fyller 5 år, kan man gjøre dette ekstra første året på skolen til et førskoleår. Her vil fokus være på bokstav- språk- og tallforståelse og lekbasert tilnærming til undervisningen. Ved denne modellen vil barna innrulleres i første klasse når de av skole og foreldre vurderes som klare til å fungere godt i en vanlig skolehverdag. 

Forskning viser at det er noen tydelige forskjeller mellom gutter og jenters kognitive og sosiale utvikling. Jenter utvikler tidligere enn gutter ferdigheter som er gunstige for den generelle skolehverdagen, for eksempel planmessighet og selvregulering. Dette får stor betydning for prestasjonene i skolen. Guttene er mer utviklet enn jentene på andre områder, blant annet deres rom-orientering og tallforståelse. Det er også vist klar sammenheng mellom foreldres utdanningsnivå og barns prestasjoner på skolen. Høyere utdanningsnivå hos foreldre fører til bedre prestasjoner hos barna.

I verste fall kan forslaget om forsinket skolestart føre til markante endringer i den enkelte klasses sammensetning: Jenter fra familier med høyere utdannelse begynner på skolen tidlig, gutter fra familier med lavere utdannelse begynner senere. I den videre forskning og debatt bør det rettes mer fokus på hvordan en slik fordeling kan slå ut i et lengre, samfunnsmessig perspektiv.

En viktig del av barns tid på skolen er samspill med andre mennesker, barn som voksne. Gjennom dette lærer barna seg selv bedre å kjenne, samtidig som de lærer hvordan de skal forholde seg til andre på en god måte. Samspill barna i mellom er også et viktig moment i læring, for eksempel når man løser en oppgave. I en klasse med stor individuell variasjon kan barn som opplever oppgaven som vanskelig observere andre som løser samme oppgave, og forsøke å imitere deres fremgangsmåte. Barn som løser oppgaven enkelt kan forsøke å lære bort deres egen fremgangsmåte. Å lære vekk bidrar både til andres og egen læring. Selv om det kan være vanskelig å isolere effekten samspillet mellom barna har på individuelle prestasjoner, bør dette ikke undervurderes. Som det kommer frem av rapporten, bør man trå varsomt når man vil teste ut tiltak som kan endre sammensetningen av klassene.

I dagens skolesituasjon er jentene faglige vinnere, og guttene tapere. Jentenes naturlige talent for planmessighet og selvregulering gjør at de presterer bedre på skolen. Mange jenter får utvikle sine talenter innenfor skolens struktur, fordi den i stor grad fungerer godt for dem. Guttene får i mindre grad utvikle sine talenter fordi de er mindre rustet til å forholde seg til skolens struktur og rammer. Stein Arne Nistad gir i sin artikkel fra NRK 03. februar et innblikk i hvordan dette oppleves. Skal guttene i større grad lykkes på skolen trengs andre rammer rundt deler av skolehverdagen, hvor de kan få utvikle sine talenter i større grad enn det de får i dag. Mestring på én arena kan føre til økt mestring på andre arenaer – mer rom for naturlige talenter kan føre til økte prestasjoner også der eleven ikke har samme talent. 

Det kan tenkes at fleksibel skolestart vil føre med seg noen positive forandringer for noen. Kanskje noen gutter vil gjøre det litt bedre på skolen hvis de er mer modne når de begynner. Jeg vil likevel argumentere for at det ikke er her skoen trykker, og tviler på om dette er et tiltak en bør fokusere på – slik Aftenposten mener i sin lederartikkel 5. februar. I dagens skole er det spesielt noen evner og talenter som vektlegges, og statistikken viser at dette fører til markante kjønnsforskjeller. Hvis skolen i større grad legger til rette for at flere barn får utforske sine naturlige talenter, er jeg overbevist om at det vil få stor betydning for kjønnsforskjellene i skolen. Det avgjørende for mestring og læring bør aldri være hvor flink eleven er til å sitte stille på stolen.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
7 dager siden / 4994 visninger
Fra utskudd til kraft?
av
Vårt Land
18 dager siden / 4756 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
7 dager siden / 2620 visninger
Bekreftet allerede
av
Joanna Bjerga
23 dager siden / 2310 visninger
Befri oss fra 1. mai
av
Ole Jakob Warlo
21 dager siden / 1796 visninger
Barns frihet til å velge
av
Berit Hustad Nilsen
8 dager siden / 1760 visninger
Hauge og Marx
av
Vårt Land
20 dager siden / 1516 visninger
Biskoper som blir realpolitikere
av
Espen Ottosen
13 dager siden / 1376 visninger
Taper-gutta
av
Vårt Land
12 dager siden / 1305 visninger
Bryllup med bismak
av
Trond Langen
2 dager siden / 1208 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere