Judit Hadnagy

1

Unge i Norden drikker mindre alkohol – forskjellene bør undersøkes nærmere

I alle de nordiske landene drikker mindreårige mindre enn før. Årsakene kan være at foreldre har tettere kontakt med sine ungdommer og en mer restriktiv holdning til både eget og ungdommenes alkoholforbruk. Problemer med å skaffe alkohol kan være en annen forklaring. Uansett årsak er redusert alkoholforbruk sterkt skadeforebyggende på mange områder.

Publisert: 6. mar 2019

Alkoholforbruket blant unge i Norden har gått ned de siste ti til femten årene. I motsetning til utviklingen på 70-, 80- og 90-tallet, da alkoholforbruket økte blant unge, ser vi nå en positiv nedadgående trend. Andelen 15-åringer som aldri har smakt alkohol har økt i alle de nordiske landene. Blant mindreårige som drikker, er antall drikketilfeller færre enn før. Det vil si at ungdommene drikker sjeldnere, og at alkoholmengden er mindre sammenlignet med situasjonen for 10–15 år siden. Dagens unge er også eldre enn tidligere generasjoner når de smaker alkohol – og når de drikker seg beruset – for første gang.

Disse trendene og mulige forklaringer er tema i Nordens velferdssenters nye rapport What’s new about adolescent drinking in the Nordic countries? 

Selv om alkoholforbruket blant unge har gått ned i alle de nordiske landene, er det også forskjeller.  Unge på Island drikker minst, og unge i Danmark drikker mest. Nedgangen i drikking har vært mest markant på Island. Danmark er derimot det nordiske landet hvor alkoholforbruket blant unge fortsatt ligger over gjennomsnittet for Europa.

Ifølge ESPAD-studien (The European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs) fra 2015 er andelen unge på Island som har drukket alkohol i foregående måned, ni prosent. I Danmark er det tilsvarende tallet ca. 70 prosent, og der er det fortsatt en ganske vanlig del av ungdomskulturen å drikke for å bli beruset.

Forskningen har ikke klart å finne et entydig svar på hvorfor unge drikker mindre enn før. Det har vært mange endringer i unges hverdag i den perioden alkoholforbruket har gått ned. Det er uklart hvilke av disse endringene som har vært mest avgjørende for at unge drikker mindre.

En mulig årsak som påpekes i rapporten, er at foreldre i større grad vet hvor barna tilbringer fritiden, og at de har bedre kontroll og tettere kontakt med dem via mobiltelefon. Foreldre i Norden ser ut til å ha en mer restriktiv holdning til unges alkoholforbruk enn tidligere foreldregenerasjoner. Forskning viser at kommunikasjonen mellom foreldre og barn er mye dypere i dag enn før. I forskningen kalles dette disappearing generation gap. Studier viser dessuten at mindreårige oftere enn før opplever at det er vanskelig å skaffe alkohol. Strengere alderskontroll i butikkene er en forklaring som påpekes.

Noen forskere hevder at ungdomskulturen rett og slett er mer negativ til alkohol enn før. Men også her er det tilsynelatende forskjeller. I Danmark oppfattes alkohol fortsatt som mer positivt og som en mer naturlig del av ungdomskulturen enn andre steder i Norden. Men også i Danmark er det holdningsendringer på gang.

Ifølge nyere forskning er det ikke belegg for å hevde at unge drikker mindre fordi de tilbringer mer tid foran PC-en eller på sosiale medier. Teorien om at cannabis har erstattet alkohol som rusmiddel, ser heller ikke ut til å stemme. Cannabis er snarere et tillegg til alkohol; de fleste som bruker cannabis, bruker også alkohol.

Dagens unge er på mange måter pliktoppfyllende og fornuftige. De verdsetter for eksempel skolen og drikker og røyker mindre enn tidligere generasjoner. Samtidig opplever unge flere symptomer på blant annet stress, angst og søvnproblemer. I flere nordiske land ser det ut til å være en økning i psykiske lidelser blant unge. At dette skjer samtidig som alkoholforbruket i gruppen går ned, forbauser forskerne.

Ikke alle unge som drikker mye i ungdomsårene, fortsetter å gjøre det i voksen alder, og ikke alle voksne som drikker for mye, har gjort det i ungdommen. Forebyggende tiltak må derfor rettes mot hele populasjonen av unge, ikke bare mot dem som drikker mye. 

Det er også viktig å påpeke at noen grupper ikke har fulgt trenden: alkoholforbruket har økt i visse sosioøkonomisk utsatte grupper. Det er nødvendig å forske mer på denne utviklingen og en potensiell polarisering av drikkingen. Et annet funn er at ungdommer med minoritetsbakgrunn i de nordiske landene drikker mindre enn ungdommer fra majoritetssamfunnet. Forskerne spekulerer i om det kan være slik at disse ungdommenes vaner påvirker de nordiske ungdommenes vaner.

Selv om den positive nedgangen i alkoholforbruk blant unge kan påvises i alle de nordiske landene, er det interessante forskjeller som bør undersøkes nærmere. Til tross for likheter i de nordiske landene er det både strukturelle og juridiske forskjeller, blant annet ulik alkoholpolitikk. Å sammenligne ulike resultater i de nordiske landene kan gi en rettesnor for endringer. 


Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Nordisk ministerråd

Eva Franzén, direktør ved Nordens velferdssenter

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
7 dager siden / 4994 visninger
Fra utskudd til kraft?
av
Vårt Land
18 dager siden / 4756 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
7 dager siden / 2620 visninger
Bekreftet allerede
av
Joanna Bjerga
23 dager siden / 2310 visninger
Befri oss fra 1. mai
av
Ole Jakob Warlo
21 dager siden / 1796 visninger
Barns frihet til å velge
av
Berit Hustad Nilsen
8 dager siden / 1760 visninger
Hauge og Marx
av
Vårt Land
20 dager siden / 1516 visninger
Biskoper som blir realpolitikere
av
Espen Ottosen
13 dager siden / 1376 visninger
Taper-gutta
av
Vårt Land
12 dager siden / 1305 visninger
Bryllup med bismak
av
Trond Langen
2 dager siden / 1208 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere