Svein Lindblad

1

Økt etterspørsel etter refinansiering er et varsku

Flere banker har blitt etablert i Norge de siste årene med formål om å tilby refinansiering til de som sliter med å gjøre opp for seg. Undertegnede mener at den høye etterspørselen er et tegn på at den norske økonomien går tøffere tider i møte.

Publisert: 5. mar 2019

De siste årene har flere spesialbanker vokst seg fete på tilbudet av refinansiering til nordmenn som ikke klarer å gjøre opp for seg.

En sterk økning i etterspørsel etter refinans er et varsku om at norske husholdninger kan gå langt tøffere tider i møte. Utfallet vil være høyere rentebelastning, økt mislighold og mindre økonomisk handlerom. 

En dårlig indikator

For refinansbankenes aksjonærer er dette naturligvis en gave, da de tjener gode penger på nordmenns betalingsproblemer. Leser vi mellom linjene kan det derimot være tegn på at vi går mørkere økonomiske tider i møte.

Det har over tid vært kjent at veksten i usikret kreditt har vært meget høy. Forbrukslån, kredittkort og andre lån uten sikkerhet har økt med over 10%, flere år på rad. For øyeblikket virker dette til å gå bra, men nå vil også renten sannsynligvis fortsette å stige de neste årene.

At stadig flere nordmenn søker om å få gjelden sin refinansiert er derfor en sterk indikator på at vi går tøffere tider i møte. Et eksempel er nyoppstartede Kraft Bank, som melder om en langt høyere etterspørsel enn det som opprinnelig var forventet. Som banken selv sier på sin egen hjemmeside, retter de seg mot kundegrupper som ikke får lån andre steder. 

Man kan ikke klandre banken for dette, men det er urovekkende at såpass mange nordmenn sliter med å betjene gjelden sin. 

Hva det innebærer

Det kan være lett å la seg forvirre av selve begrepet “refinansiering”. Enkelt forklart betyr det at låntakeren sletter gamle lån, i bytte mot en fersk start med lavere rente. Målet er som regel å spare penger i form av et lavere rentenivå på det nye lånet. For de som har havnet i en gjeldsspiral kan det være en av de siste sjansene de har til å unngå personlig konkurs.

Hvorvidt det å refinansiere vil lykkes avhenger mye av rentenivået på det nye lånet, så vel som låntakers vilje til å betjene gjelden i samme tempo. For mange ender dette likevel kun opp med å bli et midlertidig plaster på såret, med mindre de klarer å opprettholde samme tempo på nedbetalingen.

Hele hensikten med refinansiering er at man skal kunne kvitte seg med gjelden tidligere. Det er mulig ettersom beløpet som går til renter krymper, til fordel for avdragsbeløpet. Utsetter man betalingen vil det ikke gi noen positiv effekt, men kan derimot føre til en ytterligere forverret privatøkonomi.

Baksiden av medaljen

Baksiden av medaljen ved refinansiering er at mange nordmenn også har brukt pengene på andre ting enn å nedbetale gjeld. Undersøkelser viser at mange har tatt opp høy gjeld på boligene sine, som deretter har gått direkte til kjøp av forbruksvarer. Dette har latt seg gjøre fordi boligprisene har steget markant de siste årene. Man har dermed kunne ta opp lån, med verdiøkningen på boligen som sikkerhet.

Flere forbrukerøkonomer har advart mot denne løsningen på grunn av risikoen som følger med. Heldigvis tyder mye på at bankene er i ferd med å skru igjen kranen for de mest utsatte kundegruppene.

Mange bør bekymre seg

Trusselen om økt styringsrente bør være nok til at man virkelig setter inn jernet for å kvitte seg med den dyreste gjelden sin. Det er liten tvil om at betydelig andel nordmenn har høy gjeld og bør vurdere refinansiere deler av disse forpliktelsene så fort det lar seg gjør. Når styringsrenta stiger vil det gjøre alt fra boliglån til forbrukslån langt vanskeligere å betjene.

Eksplosjonen i boligprisene har gjort at mange norske husstander skylder store beløp i boliglån. En beskjeden renteheving vil påføre de store ekstrakostnader hver måned på grunn av lånets størrelse. Samtidig vet vi at mange også sliter med høy gjeld knyttet til usikret kreditt.

Betalingsanmerkninger

Nordmenn som ikke betaler regningene sine vil etterhvert få en såkalt “betalingsanmerkning” registrert på navnet sitt. Det kan sammenlignes med en type advarsel til andre kreditorer om at individet er en dårlig betaler. Søker man deretter om ny kreditt, være seg til opptak av lån, et nytt mobilabonnement eller lignende, vil søknaden nærmest alltid føre til avslag.

Med andre ord er det meget vanskelig å komme seg ut av den “økonomiske hengemyren” som en betalingsanmerkning medfører. Man blir i realiteten sperret ute fra nye låneopptak til kjøp av hus, bil eller andre nødvendigheter, kombinert med at det blir vanskeligere å betjene eksisterende gjeld.

Mer informasjon om betalingsanmerkninger: www.refinansiere.net/med-betalingsanmerkning/

På toppen av det hele er det slik at betalingsanmerkningen ikke slettes med mindre man dekker alle gebyr til inkasso, namsmann og rettssalær. Et krav på noen få hundrelapper kan da fort vokse med flere tusen kroner når hele “verdikjeden” av pengeinnkrevere har fått sitt.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
20 dager siden / 8199 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
21 dager siden / 6176 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
15 dager siden / 3324 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
10 dager siden / 2568 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
18 dager siden / 2125 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
6 dager siden / 1791 visninger
KRIK og samlivsteologien
av
Aksel Johan Lund
rundt 1 måned siden / 1744 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
8 dager siden / 1658 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
4 dager siden / 1595 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere