Lars Gilberg

Journalist i Vårt Land
223

Gladnytt om sult og nød

Hvis man vil se det store bildet, er mediene ofte til liten hjelp. Her er et forsøk på å fortelle noen gode nyheter om tragedier.

Publisert: 6. mar 2019

Som fadder i Redd Barna får jeg jevnlig organisasjonens blad tilsendt. I vinter kom et temanummer om sult. Her framgår det at 50 millioner barn i verden sulter og at 8000 barn dør hver dag fordi de har for lite mat.

Tallene og tragediene er vonde å ta inn over seg – ikke minst fordi vi vet at det er nok mat i verden, om den blir fordelt på skikkelig vis.

Både Redd Barna og aviser som Vårt Land gjør rett å skrive om katastrofene, krigene, tørken og klimaendringene. Og vi burde skrevet mer.

Likevel er det noe som blir borte i nyhetsstrømmen, og det er det store bildet. Dette blir gjerne uttrykt slik når man skal forklare hvordan journalistikk fungerer:

Når 100 fly lander uten problemer, er det ikke en nyhet. Når ett fly ikke gjør det, er det en nyhet.

Denne mekanismen gjør at de fleste av oss ikke får med oss det positive som skjer i verden. Vi lever i den tro at det uvanlige er det vanlige.


Test deg selv! Som en motvekt anbefaler jeg alle å lese boka «Factfulness» av Hans Rosling. Den populære svenske professoren la alt annet til side for å fullføre dette viktige verket det siste året han levde med sin kreftdiagnose.

Før jeg går videre tar jeg med et par av testspørsmålene til Rosling:

• Tror du verdens fattigdom de siste 20 årene er nesten fordoblet eller nesten halvert?

• Er den forventede levealderen i verden i dag 50 eller 70 år?

• Har antall mennesker som årlig dør av naturkatastrofer i verden fordoblet seg de siste 100 årene eller blitt redusert til under halvparten?

Rosling stiller lignende spørsmål om utdannelse, vaksiner, sult og likestilling. Gjennomgående tror de som svarer at det verste alternativet er det riktige. Og det er konsekvent feil.

Alle grupper Rosling har testet tror at verden er mer skremmende, voldelig og håpløs enn den er. Vårt syn på verden er så forvrengt at det er verre enn å ikke ha noen kunnskap i det hele tatt, fastslår professoren og WHO-rådgiveren.


Frykt og fordommer. Hans hovedforklaring på misforholdet er at vårt verdensbilde skriver seg fra den tiden da våre lærere gikk på skolen. Bildet er utdatert.

Dessuten domineres mediene av såkalte negative nyheter. Unntakene er mer spektakulære enn regelen. Frykt får oss til å klikke. Og når frykten overtar hjernen, blir den resistent mot fakta.

Bare 16 prosent av oss nordmenn klarte å svare riktig på Roslings spørsmål om hvordan antall dødsfall som følge av naturkatastrofer i verden har endret seg de siste 100 årene,

Det er langt under hva man ville oppnådd dersom man kastet terning over svaralternativene.

Og Rosling var snill i spørsmålsstillingen da han foreslo «under halvparten». For faren for å dø av naturkatastrofer har faktisk sunket til seks prosent av hva det var i 1920.


Gode nyheter. Her er noen flere bidrag til det store bildet mange av oss ikke ser:

Fram til 1966 levde over halvparten av menneskene i verden i ekstrem fattigdom. For bare 20 år siden var dette tallet redusert til tre av ti. Nå er det nede på under en av ti.

I 1930 var 0,2 prosent av verdens landoverflate vernet. 90 år senere er hele 15 prosent omgjort til naturreservater.

Fram til 1980 fikk hver kvinne i Iran i gjennomsnitt sju barn. I dag føder hver kvinne i Iran 1,6 barn. Det er lavere enn fødselstallene både i USA og Sverige.

På effektivt vis forklarer Rosling hvordan fødselsraten går ned når inntekten øker og barnedødeligheten forsvinner. Dette gjør at verdens folketall vil stabilisere seg rundt 11 milliarder. Det er uvitenskapelig å frykte en ny dobling, fastslår Rosling.


Barna i Afrika. De fleste av oss har lært at barna i Afrika lider. Og mange afrikanske barn gjør det. Men de er unntakene.

Rosling fastslår at de 50 landene i Afrika sør for Sahara faktisk har redusert barnedødeligheten raskere enn Sverige noensinne klarte.

Fem store afrikanske land – Tunisia, Algerie, Marokko, Libya og Egypt, har en forventet levealder på 72 år, høyere enn levealderen i Sverige i 1970.

Samtidig: Det aner meg at noen likevel vil tenke at tittelen på denne artikkelen er ufølsom eller støtende. Jeg kan forstå det. Hvert eneste menneske som lider av sult og nød er selvfølgelig ett for mye.

Tittelen ble likevel valgt bevisst for å få deg til å lese noe viktig. Det er en god nyhet når en tragedie minsker dramatisk i omfang, selv om det fortsatt er en tragedie.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
24 dager siden / 1869 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
16 dager siden / 1606 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
25 dager siden / 1577 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
23 dager siden / 1548 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
15 dager siden / 1418 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
18 dager siden / 1353 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
13 dager siden / 1305 visninger
Stolthet er undervurdert
av
Magne Nylenna
28 dager siden / 1167 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere