Augustana gjelder fortsatt som et autorativt bekjennelsesskrift i Den norske kirke.

Kirken lærer at dåpen frelser fra arvesynden.

"Alle mennesker er født med synd", og denne "sykdommen" eller arvesynden er virkelig synd som fordømmer og også medfører den evige død for dem som ikke blir gjenfødt ved dåpen og Den hellige Ånd. I dåpen stadfester Gud sin nåde, og gir de små barna, som alle er født med synd, en ny fødsel. Frelsen er av nåde alene, uten menneskelige anstrengelser og gjerninger."(artikkel 9 i Augustana).

Limbus Infantium:

Vi kan føre dåpen som syndstilgivende helt tilbake til apostlene. I middelalderen lærte man at udøpte barn som døde, kom til "barnestedet", et sted uten Guds nærvær, men uten helvetes ild. Pave Benedikt avskaffet dette stedet, og foreldrene kunne puste lettet ut. (Vitenskapsårbok 2007 s 91). Disse spekulasjonene ble forlatt av reformatorene med Luther i spissen. Han sa: at Guds kraft til frelse ikke er begrenset til dåpen.

Biskopenes ansvar for den rette lære:

Det er Bibeltroskap og Bekjennelsestroskap biskopene og prestene forplikter seg på når de ved presteordinasjonen lover å forkynne Guds ord klart og rent slik det står i Den hellige Skrift og etter Den norskes kirkes (autorative) bekjennelsesskrifter. Et fåtall av kirkens prester og biskoper forkynner eller bekjenner Augustanas dåpssyn eller arvesyndens betydning for udøpte barn. Stadig flere mener formuleringene i flere punkter er ubibelske og absurde og er i utakt med kirkens forkynnelse om dåpen. Dette virker forvirrende og blir en trosbelastning for mange. Det hjelper ikke om: "vi skal ikke bry oss så mye om dem," (Augustana og den Athanianske trosbekjennelse) som det ble sagt av lederen for en arbeidsgruppe nedsatt av kirken i 2011. (Kjent inventar i nytt hus)

Etter at kirkens Lærenemnd ble nedlagt etter et vedtak på Kirkemøtet i 2016, er det biskopene som har ansvaret for den apostoliske lære. Jeg har stor respekt for kloke valg biskopene har tatt som omhandler ordinasjon av kvinnelige prester, homofili og kirkelig vigsel av homofile og lesbiske. Nå bør de korrigere innholdet i Augustana og Den Athanianske trosartikkel eller sløyfe dem.

Kanskje Den norske kirke i likhet med Den romersk- katolske kirke kan klare seg med den Apostoliske og Nikenske trosbekjennelse?