Kirken vinner full seier

Apostelen Paulus skriver til menigheten i Rom at «i alt dette vinner vi full seier ved ham som elsket oss». Det finnes ingen sterkere makt enn Guds kjærlighet i Jesus Kristus.

Jeg er invitert til å tale i en forsamling i morgen over temaet «Men Gud er ikke beseiret». Lederen har lest min bok med denne tittelen og ønsker at forsamlingen skal få høre budskapet.

Uganda

En bok om den anglikanske kirke i Uganda sitt 100-årsjubileum i 1977 bar tittelen «But God is not defeated». De første kristne i kirken var alle unge menn. Og alle sammen led martyrdøden etter ordre fra en ung konge som hatet kristne og kristendommen. Hans egen livsførsel ble nemlig på det sterkeste utfordret av det kristne budskapet. Som følge av de unge mennenes martyrium kom det en kristen vekkelse i kongedømmet. Som mange ganger før og senere ble martyrenes blod kirkens sæd.

I 1971 kom Idi Amin til makten. Diktatoren og despoten prøvde med alle midler å gjøre Uganda til en islamsk stat, og det på tross av at muslimene bare utgjorde 5 prosent av befolkningen. Forfølgelsen av kristne var brutal. Men kristne ledere som biskop Festo Kivengere inspirerte kristne til å møte hat med kjærlighet. «La det ikke være gjengjelder. Vi skal bygge vår nasjon på Guds kjærlighet,» sa han. Etter at han måtte flykte fra Uganda for å redde livet, skrev han boken «I love Idi Amin». Da den ble lest i Uganda, var en nasjonal vekkelse et faktum. I dag er 85 prosent av Ugandas befolkning kristne.

Sudan

Ezra Baya var biskop i Ugandas naboland i nord, Sudan. Befolkningen i sør hadde i mange tiår vært utsatt for militære angrep fra det islamske og arabiske regimet i Khartoum. Den afrikanske befolkningen i sør skulle islamiseres og «arabiseres». Det skulle bli én nasjon med én religion, én kultur og ett språk. Men jo mer brutalt regimet gikk fram, jo sterkere var kirkeveksten. Biskop Ezra Baya sa alltid når det kom et angrep: «Men Gud er ikke beseiret!» I 2002 ble byen hans igjen angrepet. Han ropte: «Men Gud er ikke beseiret!» Like etter ble han skutt og drept. 10 år senere måtte det islamske regimet trekke sine soldater tilbake, men den kristne menigheten fortsetter å vokse. Gud er ikke beseiret!

En av de største kristne lederne i Sudan på denne tiden var Yohanna Tia Kuwa fra Nuba. Det han utrettet i Den hellige ånds kraft, er enormt. Han hadde et sterkt bønneliv og en modig forkynnertjeneste. Bare 31 år gammel ble han drept i 1996, men frukten av hans tjeneste er tydelig også i dag.

Etiopia

En av de afrikanske kirkelederne som berører meg aller mest, er Gudina Tumsa i Mekane Yesu-kirken i Etiopia. Han var blitt radikalt omvendt til kristen tro, og han levde og forkynte radikalt inntil han led martyrdøden. Hans radikale omvendelse førte til at han ble utstøtt av egen familie som praktiserte både islam og åndetro. Han talte uretten under keiser Haile Selassie rett imot. Da kommunistene tok makten og med alle midler prøvde å knekke kirken, var han fortsatt en uredd kirkeleder. Hvordan det ville gått med kirken uten en slik leder kan vi ikke vite. Men at han inspirerte unge og gamle til helhjertet tro og etterfølgelse av Jesus er det ikke tvil om. Forfølgelsen av unge kristne var aller verst, men det var også der en kunne finne størst kristen frimodighet og vekst. På den tiden var Mekane Yesu-kirken den hurtigst voksende i verden – midt under enorm forfølgelse!

Iran

Biskopen i den armenske Assemblies of God-kirken i Iran, Hajk Hovsepian, ble drept av det islamske regimet i januar 1994, men etter sin død har han vært hele den iranske kirkes biskop gjennom mektige sanger han skrev og sang, åndsfylte taler han holdt og ikke minst det motet han viste gjennom sin ledelse av den forfulgte kirken. Han nølte aldri med å stå opp for andre kristne som ble forfulgt av det onde regimet. Det kostet ham til slutt livet å stå opp for sin venn Mehdi Dibaj, en evangelist og pastor som hadde konvertert fra islam til kristen tro.

Den iranske kirke har mange martyrer etter den islamske revolusjonen i 1979. Men veksten i kirken har vært formidabel. Ikke i noe annet land er det så sterk prosentvis kirkevekst som i Iran. Det er ikke få, både pastorer og nye unge kristne som er fengslet og torturert på grunn av frafall fra islam og helhjertede overgivelse til Jesus. Men de er så mange at det er «Too many to jail» som en boktittel lyder.

Europa

Er det slike forbilder og troshelter og slike vekkelser i Europa? Jeg berøres av livet til mange av de kristne lederne på reformasjonstiden, som John Wycliffe (1328-1384) i England, Johann Huss fra Bohemia (martyr i 1414, bare 42 år gammel), Sir John Oldcastle i England – tilhenger av Wycliffe, martyr i 1417, William Tyndale, bibeloversetter, martyr i 1536, og Thomas Cranmer, erkebiskop, martyr i 1556. Mange flere kunne nevnes. Hva kjennetegnet alle disse trosheltene? En stor kjærlighet til Guds ord – Bibelen, og en overgivelse til Jesus Kristus. Å kompromisse med Bibelens budskap var utenkelig. Når kirke eller konge lærte og handlet mot Guds ord, sto de opp for det Gud har sagt i sitt ord. Så viktig var det for dem at de tålte kirkelederes og politiske myndigheters vrede like inn i martyrdøden.

Kirken fortjener å ha slike ledere. Noen ganger er bakteppet for modige kristne ledere, antikristne ideologier og religioner – som kommunisme og islam. Andre ganger er det forførte kristne ledere og kirker. Kirkehistorien forteller at forfølgelse av kirken ofte fører til kirkens vekst, både i kvalitet og kvantitet. Den forteller også at forførelse fører til svekkelse. Hva enn de kalles, de krefter i kirken som setter Guds ord til side eller er unnfallende, så vil de svekke kirken. Men den kirke som står imot forførelse og står sterk i forfølgelse, skal seire. For Gud kan aldri beseires.