Er det nå så sikkert at Krf noen gang vil finne tilfredsstillende svar på spørsmålet om hvilke andre partier de bør samarbeide med, og dele sine verdier med, for å kunne oppnå et mer rettferdig samfunn? Og enten spørsmålet om sosial rettferdighet forsøkes besvart i kristendommen, eller etter råd fra kloke partiveteraner som Kjell Magne Bondevik eller Kåre Willoch, vil svarene for mange fremstå uklare . Ja, selv etter direkte rådslagning med Erna Solberg og Jonas G Støre om hvor Krf bør høre hjemme i rettferdighets-debatten, blir det tydeligvis som å rope i skogen - etter svar
Kan noe av svaret finnes i rettsfilosofien?
Kanskje Krf i sin leting etter hvor de beste samarbeidsbetingelsene er, for å oppnå større sosial og økonomisk rettferdigheter, vil ha noe å hente fra rettsfilosofiens verden? For eksempel, fra den amerikanske retts filosofen John Rawls som har tenkt mye på hva sosial og økonomisk rettferdighet egentlig er.
Et av Rawls mange rettferdighetsprinsipp er forskjells-prinsippet som blant annet sier at «sosiale og økonomiske ulikheter skal oppfylle to betingelser: For det første skal de knyttes til stillinger og posisjoner som er tilgjengelig for alle under forhold som sikrer rimeligsjanselikhet, og for det andre skal de være til størst mulig gagn for de dårligst stilte medlemmer av samfunnet».
Sosial og økonomisk rettferdighet er kanskje ikke bare et politisk spørsmål om øke utbetalinger/stønader til dem som etter politikerens oppfatning trenger det mest? Heller ikke bare et spørsmål kanskje, om å øke skattene til dem som politikeren mener er rikest her i landet?
Kanskje bør KrF, gjerne med rettsfilosofien som grunnlag, heller invitere sine politiske venner eller opponenter til en mer grunnleggende rettferdighets-debatt - uten budsjettet i sentrum, men heller stille seg selv og andre spørsmålet om hva "vi" egentlig som politikere legger i begrep som «større sosial og økonomiske rettferdighet»?
Rettferdighet - selv i politisk forstand - bør handle like mye om respekt for hverandres ulikheter, om forståelse for konsekvensene av egne og andres frie valg, som det handler om budsjettforankret raushet til dem politikerne mener trenger det mest.
Hvorvidt du og ditt medmenneske skal føle seg rettferdig behandlet eller ikke – av samfunnet, beror kanskje vel så mye på empati, på omsorg og på respekt for et annet menneskes valg og sosial status – som på hvor mye stønadsordningene viser av stigning på budsjettet - til politisk definerte grupper av mennesker?
Derfor er kanskje Rawls og andre rettsfilosofers teorier om rettferdighet verd å ta med seg, som rammer for en politisk debatt I tillegg til den sedvanlige uenigheten man alltid tar med seg, om tolkning av statistiske tall om hvorfor de rike blir stadig rikere, og de fattige stadig fattigere.