Alvorlige menneskerettighetsbrudd mot sivilsamfunnsaktivister

av:

Beathe Øgård, leder av Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH)

Roger H. Heimli, 2. nestleder i LO

Johan N. Hermstad, daglig leder i Fellesrådet for Afrika

I perioden fra midten av januar til midten av februar i år ble det rapportert alvorlige menneskerettighetsbrudd i Zimbabwe, utført av militæret og landets sikkerhetspoliti. Det ble meldt om skyting, vold, arrestasjoner, voldtekt og tortur av vanlige folk og aktivister. Opphavet til disse voldshandlingene var en annonsering fra president Mnangagwa 12 januar om en nær tredobling i prisen på bensin som fikk tusenvis av mennesker til å ta til gatene i landsomfattende demonstrasjoner. Selv om protestene gikk fredelig for seg fikk de brutale følger. Og mens urolighetene nå har avtatt kommer de underliggende årsakene til overflaten i et samfunn preget av alvorlig økonomisk og politisk ustabilitet.

Håp og optimisme

Robert Mugabes avgang i slutten av 2017 ga liv til håp og optimisme blant det Zimbabwiske folk.  I tomrommet etter den gamle diktatoren gikk samtalen mellom folk flest friere, og sivilsamfunnsaktivister opplevde mer åpenhet og dialog. Den midlertidige (og vordende) presidenten, Emmerson Mnangagwa, snakket om hvordan ta tak i årelange utfordringer som korrupsjon, fattigdom, gjeld og arbeidsledighet, og brukte ord som ‘endring’, ‘økonomisk vekst’ og ‘internasjonalt samarbeid’.

Men etter at Mnangagwa vant valget i juli 2018 med små marginer, har utviklingen i Zimbabwe gått i feil retning. Valutamangel, inflasjon, skyhøye priser og mangel på essensielle varer har preget økonomien, og den nye presidenten har vist liten politisk vilje til å innføre strategier til gagn for innbyggerne. I stedet har man sett en innskrenking i demokratiske prosesser og angrep på sivilt samfunn.

Svært uoversiktlig 

Overgrepene som fant sted i Zimbabwe tidligere i år beskrives av lokalt sivilsamfunn som de verste på flere tiår. Situasjonen var svært uoversiktlig og det har vært vanskelig å få tilgang til sikre informasjonskilder. Zimbabwiske menneskerettighetsorganisasjoner har dokumentert over 1800 menneskerettighetsbrudd siden urolighetene startet. Minst 17 personer er drept, hundrevis sårede og over 900 er fengslet, blant dem barn. Nye og målrettede arrestasjoner foregår fortsatt og mange av de arresterte får ikke tilgang på den rettshjelpen de har krav på.

Det er også bekreftet atskillige tilfeller av bortføringer og tortur av profilerte rettighetsforkjempere, studentledere, og fagforeningsledere. Medier rapporterer kontinuerlig om forfølgelse og trusler mot disse gruppene fra statlige myndigheter, militæret og politistyrker. Mange rettighetsbrudd fant også sted da myndighetene stengte tilgangen til internett over flere dager i slutten av januar – et brudd på retten til informasjon og forsamling –, og i etterkant av denne perioden fortsatte det i lang tid å komme frem rapporter som ikke tidligere hadde blitt dokumentert. Flere rapporter har kommet fram om at militæret har utført en rekke voldtekter av sivile, og at mange ikke våget å rapportere disse til politiet i frykt for egne liv.

Militær inngripen

Det er svært vanskelig å forutse hvordan situasjonen vil utarte seg videre.  I slutten av januar deltok en rekke advokater i demonstrasjon mot det de mener er politisk og militær inngripen i rettsapparatet. Protesten var fredelig, men likevel ble minst hundre personer arrestert. Siden har det gått rykter om ytterligere planlagte demonstrasjoner og streik mot et politisk lederskap som ikke viser antydning til å gå i dialog med sin befolkning.

Urolighetene i Zimbabwe har ført til at sivilsamfunnet har kommet sammen i kamp mot urettferdigheten som utfolder seg i landet. Dette kan styrke påvirkningskraften i møte med myndighetene. Allikevel ser ikke Mnangagwa og hans medsammensvorne til å ville komme sivilsamfunnsaktører i møte. I stedet kan man høre om økt gransking og overvåking av sivilsamfunnsaktørers aktiviteter og prosesser, og ytterligere innskrenkninger av deres handlingsrom.

SAIH, LO og Fellesrådet for Afrika ser med stor bekymring på den økte militære voldsbruken i Zimbabwe. Det er viktig at norske myndigheter fordømmer menneskerettighetsbruddene i Zimbabwe og viser solidaritet med en befolkning som lever med undertrykkelse og økende innskrenking av ytringsfrihet og demokrati.