Verdidebatt

«Et liv med verdi og krav på vern»

Biskopenes uttalelse om abortspørsmålet (gjengitt i VL 19.02.19) kritiseres for å være for utydelig som bidrag til en mer konstruktiv samtale om saken. Men på ett punkt er mange kritikere enige: Med setningen «Fosteret er fra unnfangelsen et liv med verdi og krav på vern» taler biskopene i det minste klart om fosterets menneskeverd!

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Ja, gjør de det? Jeg tenker ikke på meg selv eller mitt medmenneske som «et liv som har krav på vern». Det kan jeg si om et dyr, men ikke om et menneske.  I sitt etiske grunnlag uttrykker derfor Dyrebeskyttelsen i Norge seg omtrent som biskopene: «Som levende vesener med egenverdi har dyr rettigheter».

Når fosteret i abortdebatten kalles «et liv» eller «et levende vesen», opplever jeg det som en bevisst manøver for å unngå å innrømme fosteret fullt menneskeverd fra unnfangelsen av. Fosteret omtales på linje med et dyr. Ordet menneske må ikke brukes. For straks vi omtaler fosteret sant som et menneske, står vi ikke bare overfor et medmenneske, men vi møter vår neste skapt i Guds bilde (Sal 139,13-16)! Og det tåler vi ikke! For da møter Gud oss med Jesu bud om nestekjærlighet og «den gylne regel». Fosteret blir da ikke lenger bare «et liv som har krav på vern». Det blir vår neste som vi skal elske som oss selv.

Folkekirkens biskoper er derfor nå ytterst strategiske i sitt ordvalg. Omtalen av fosteret som «et liv med krav på vern» er akkurat tvetydig nok. For enhver pris må det unngås å omtale fosteret entydig og klart som det medmennesket det i sannhet er!  For da avsløres det umiddelbart for oss alle at vi med dagens abortlov er medskyldige i overlagt drap!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt