Dag Nygård

12

Tilhørighet, likebehandling og Folkeregisteret.

Når foreldrene har ulik livssynstilhørighet og delt foreldreansvar, må hovedregelen etter min oppfatning være at barnet ikke hører til fra fødselen av.

Publisert: 28. feb 2019

Som både representanter for Dnk, Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon og Human-Etisk Forbund(HEF) har påpekt, har dagens bestemmelser om barns tilhørighet fra fødselen av som formål å gi et tilnærmet likeartet grunnlag for beregning av offentlige tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenfor Dnk.  Ordningen er i utgangspunktet ikke primært ment å tjene et religiøst formål – medlemsverving eller misjonering. Det kan forøvrig være på plass med en korreksjon til HEFs Brun Pedersen og Sandvig ad. Dnk og folkeregistrering.  Dnk hadde ansvar for fødselsregistreringen fram til 31.12.1982, - ikke folkeregistreringen i sin alminnelighet.

Ikke tilhørighetreglene. 

Foranledningen til at problemstillingen er kommet opp, er ikke først og fremst tilhørighetsreglene i seg selv. Problemet er den nye Folkeregisterloven som av forståelige grunner definerer informasjon om et individs foreldre og foreldres barn som taushetsbelagt. Utlevering av slik informasjon krever egen lovhjemmel. Den foreligger ikke for tros- og livssynssamfunn.

Derfor mottar ikke lenger Dnk informasjon om fødsler direkte fra Folkeregisteret. Den har mistet et privilegium og blir nå likebehandlet med andre tros- og livssynssamfunn. Sistnevnte har ikke mottatt slik informasjon på årtier, på tross av tidligere lovhjemlet rett til å få den.

Alle tros- og livssynssamfunn har mulighet til å hente ut ikke-taushetsbelagt informasjon fra Folkeregisteret, bl. a. for å oppdatere adresseinformasjon og få informasjon om dødsfall. Dnks lokale fellesråd har ved en tilføyelse til gravferdsloven fått en lovfestet rett til tilgang til taushetsbelagt informasjon i forbindelse med gravplassforvaltningen. Argumentene for at en slik hjemmel er nødvendig for å ivareta lovpålagte oppgaver, er åpenbare.

«Kjekt å ha»

Hvorvidt en hjemmel for tros- og livssynssamfunn til å innhente taushetsbelagt informasjon om fødsel og foreldreskap fra folkeregisteret skal vurderes nødvendig, er et annet spørsmål. Både for Dnk og øvrige tros- og livssynssamfunn vil informasjonen ha stor nytteverdi. Men det spørs om «Kjekt å ha»-argumentet er tungtveiende nok for å gi slik tilgang.

Hvilke lovpålagte oppgaver nødvendiggjør en slik hjemmel? Vad Nilsen og Halvorsen Hougsnæs argumenter i VL 8.2. langs begge spor, både nytten (utsendelse av invitasjon til dåp) og den lovbestemte forpliktelsen til å føre register over medlemmer og de som etter kirkelovens § 3 er tilhørende. Det siste er det mest interessante i denne forbindelse. Det første er en mulighet som oppstår som resultat av registrering av nyfødtes formelle tilhørighet. Man bør jo ikke sende dåpsinvitasjon til dem som ikke er registret som tilhørende etter gjeldende lovverk.

Nye regler. 

Når forrangsbestemmelsene for Dnk om barns tilhørighet fra fødselen av faller bort, vil det måtte gjelde nye regler for når et tros- eller livssynssamfunn kan føre nyfødte inn som tilhørende uten foreldres samtykke. Jeg forutsetter at en slik mulighet fortsatt skal bestå og deler for øvrig synet til Vad Nilsen og Halvorsen Hougsnæs om viktigheten av å anerkjenne barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn.

Et alternativ vil da kunne være en modifisert utgave av det som er hovedregelen i dagens trossamfunnslov.  Når begge foreldrene er medlem av samme trossamfunn eller én er alene om foreldreansvaret, vil barnet høre til foreldres trossamfunn fra fødselen av.  Dersom dette ikke er tilfelle, kan ikke noe tros- eller livssynssamfunn bruke informasjonen fra Folkeregisteret til å registrere tilhørighet fra fødselen av.

Med begges samtykke. 

Det er barnets formelle registrerte tilhørighet som bør danne grunnlag for adresserte henvendelser med tilbud fra trossamfunn, ikke én av foreldrenes tilhørighet eller medlemskap.  Når foreldrene har ulik livssynstilhørighet og delt foreldreansvar, må hovedregelen etter min oppfatning være at barnet ikke hører til fra fødselen av.  Innmelding av barn som tilhørende et trossamfunn må da skje skriftlig med begge foreldres samtykke. Erfaringen etter de siste tiårs komplikasjoner knyttet til dobbeltmedlemsskap, foreldre og barns trostilhørighet, støtter etter mitt syn opp om denne konklusjonen.

Fjerning av forrangsbestemmelsen for Dnk er selvsagt et vesentlig bidrag til en mer rettferdig og forbedret tilhørighetsordning. En lovfestet rett til tilgang til taushetsbelagt informasjon fra folkeregisteret må selvsagt være lik for alle landets for tiden mer enn 800 registrerte tros- og livssynssamfunn. Om dette skal anses som nødvendig og om registrering av tilhørighet fra fødselen av vil være i overenstemmelse med personvernlovgivningen og GDPR, er andre mer kvalifisert enn undertegnede til å ha en faglig velbegrunnet mening om.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere