May-Britt ­Sundal

1

Nei til gravferd i helga

Vår gode gravferdsforvaltning blir ikke bedre av helgegravlegging.

Publisert: 27. feb 2019

Høyres byrådslederkandidat i Oslo, Eirik Lae Solberg, ønsker å åpne for gravlegging i helgene. Tilpasning til religiøse minoriteter trekkes frem som en viktig begrunnelse. Det er mange grunner til at Fagforbundet er sterkt kritisk til å åpne for dette.

Benkows ideal. 

Les også: Advarer mot helgebegravelser: – Kan fort bli en snøball som begynner å rulle.

I Dagsnytt 18
25. februar viste Lae ­Solberg til Jo Benkows kjente sitat «Jeg ­velger Høyre, fordi det er det ­partiet som best sikrer meg ­retten til å være annerledes». Vi skal la ­diskusjonen om Høyre i dag ­lever opp til Benkows idealer ligge. Derimot er det interessant å spørre hvordan man best sikrer individer og minoriteter retten til «å være annerledes» i forbindelse med gravferd.

I Norge sikrer lovgivning og offentlig finansiering at alle innbyggere har rett til en fri og en verdig gravferd. Vi har verdens mest progressive lovgivning når det gjelder rett til gravferd til­passet religiøse ­behov. ­Muslimer, en gruppe Lae ­Solberg ­trekker frem, ønsker en bestemt ­retning på graven. Det samme gjør Bahá’í-samfunnet. Om det ikke finnes tilpassede graver i din hjemkommune, har gravferdsforvaltningen plikt til å ­ordne en slik grav nærmest ­mulig ­bostedet ditt. Gravferdslovens faneparagraf pålegger forvaltningen å rette oppmerksomheten mot individets behov, uavhengig av hvor «annerledes» vedkommende er.

Tilpasning til mangfoldet. 

De offentlige gravferdstjenestene er en velferdsordning, på linje med helsetjenester og barne­hage. Hverken betalingsevne ­eller tilhørighet til et trossamfunn ­avgjør hvilke rettigheter du har når det kommer til gravferd. ­Retten til tjenester følger din ­status som innbygger. De siste årene har det skjedd en omfattende tilpasning til mangfoldet vår stadig mer flerkulturelle ­befolkning utgjør. For­valtningene er blant annet forpliktet til å holde dialogmøter med trossamfunnene for å sikre at tilbudet ivaretar dette mangfoldet. Erfaringen er at når vilje til gjensidig dialog er til stede, blir det også funnet løsninger.

En viktig del av gravferds­tjenestenes ramme­betingelser er de ansattes arbeidsforhold. Arbeidsmiljøloven slår fast at arbeid på søndag ikke er tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig. Å innføre gravlegging i helgene vil ­representere en utvidelse av hva man kan legge i at «arbeidets art gjør det nødvendig». Slik det er i dag ­utfører gravferdsforvaltningene sine ­tjenester svært ­rimelig. Det er vanskelig å se for seg hvordan Lae Solbergs forslag skal ­kunne gjennomføres uten vesentlig ­økning i antall ansatte. Dette igjen vil kreve økte ­bevilgninger til sektoren. En underfinansiering av Lae Solbergs utvidelse vil gi økt press på de ansatte, eller tvinge fram brukerbetaling for særskilte tjenester. Det første vil uthule vernet arbeidsmiljøloven skal sikre de ansatte. Det andre vil uthule velferdsdimensjonen ved tjenestene. Betalingsevne skal ikke være avgjørende for hvilke tjenester du kan motta.

Les også: Byr på billigere begravelser.

Skjebnens ironi. 

Det er litt ­ironisk at et forslag fra Høyre om gravlegging i helgene, begrunnes med hensynet til religiøse minoriteter. I 2014 ­konkluderte NOU 2014:2 «Lik og likskap» med at kremasjonsavgiften måtte ­avvikles. Både ønsket om ­kistegrav og kremasjon kan være religiøst begrunnet. Derfor ­måtte gravferdsformene like­stilles når det gjaldt avgifter. Denne ­argumentasjonen ble imidlertid ­avvist av kulturdepartementet.

På skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Sonja Mandt (Ap) sommeren 2015, om ­hvordan regjeringen ville følge opp «Lik og likskap», svarte ­daværende kulturminister Thorhild ­Widvey at hun ikke så et tilstrekkelig grunnlag for å ta forslaget til ­følge. Prinsippet om likebehandling var ikke nok. Widvey etterlyste dokumentasjon på samfunnsøkonomiske gevinster ved gratis kremasjon for alle.

Byrådet i Oslo sørget på sin side for at kremasjon ble ­gratis for ­byens innbyggere fra 1.1. 2016. Slik ble for eksempel ­hinduer spart for 3.150 kroner i avgift for å følge sin religions gravferdsskikk. Så kan man ­reflektere over hvilket grep som best ­sikrer ­individets rett til å være annerledes. En offentlig, gratis, rettighets­basert tjeneste eller muligheten til å gravlegge i helgene.

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
20 dager siden / 8199 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
21 dager siden / 6176 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
15 dager siden / 3324 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
10 dager siden / 2568 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
18 dager siden / 2125 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
6 dager siden / 1791 visninger
KRIK og samlivsteologien
av
Aksel Johan Lund
rundt 1 måned siden / 1744 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
8 dager siden / 1658 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
4 dager siden / 1595 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere