May-Britt ­Sundal

1

Nei til gravferd i helga

Vår gode gravferdsforvaltning blir ikke bedre av helgegravlegging.

Publisert: 27. feb 2019

Høyres byrådslederkandidat i Oslo, Eirik Lae Solberg, ønsker å åpne for gravlegging i helgene. Tilpasning til religiøse minoriteter trekkes frem som en viktig begrunnelse. Det er mange grunner til at Fagforbundet er sterkt kritisk til å åpne for dette.

Benkows ideal. 

Les også: Advarer mot helgebegravelser: – Kan fort bli en snøball som begynner å rulle.

I Dagsnytt 18
25. februar viste Lae ­Solberg til Jo Benkows kjente sitat «Jeg ­velger Høyre, fordi det er det ­partiet som best sikrer meg ­retten til å være annerledes». Vi skal la ­diskusjonen om Høyre i dag ­lever opp til Benkows idealer ligge. Derimot er det interessant å spørre hvordan man best sikrer individer og minoriteter retten til «å være annerledes» i forbindelse med gravferd.

I Norge sikrer lovgivning og offentlig finansiering at alle innbyggere har rett til en fri og en verdig gravferd. Vi har verdens mest progressive lovgivning når det gjelder rett til gravferd til­passet religiøse ­behov. ­Muslimer, en gruppe Lae ­Solberg ­trekker frem, ønsker en bestemt ­retning på graven. Det samme gjør Bahá’í-samfunnet. Om det ikke finnes tilpassede graver i din hjemkommune, har gravferdsforvaltningen plikt til å ­ordne en slik grav nærmest ­mulig ­bostedet ditt. Gravferdslovens faneparagraf pålegger forvaltningen å rette oppmerksomheten mot individets behov, uavhengig av hvor «annerledes» vedkommende er.

Tilpasning til mangfoldet. 

De offentlige gravferdstjenestene er en velferdsordning, på linje med helsetjenester og barne­hage. Hverken betalingsevne ­eller tilhørighet til et trossamfunn ­avgjør hvilke rettigheter du har når det kommer til gravferd. ­Retten til tjenester følger din ­status som innbygger. De siste årene har det skjedd en omfattende tilpasning til mangfoldet vår stadig mer flerkulturelle ­befolkning utgjør. For­valtningene er blant annet forpliktet til å holde dialogmøter med trossamfunnene for å sikre at tilbudet ivaretar dette mangfoldet. Erfaringen er at når vilje til gjensidig dialog er til stede, blir det også funnet løsninger.

En viktig del av gravferds­tjenestenes ramme­betingelser er de ansattes arbeidsforhold. Arbeidsmiljøloven slår fast at arbeid på søndag ikke er tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig. Å innføre gravlegging i helgene vil ­representere en utvidelse av hva man kan legge i at «arbeidets art gjør det nødvendig». Slik det er i dag ­utfører gravferdsforvaltningene sine ­tjenester svært ­rimelig. Det er vanskelig å se for seg hvordan Lae Solbergs forslag skal ­kunne gjennomføres uten vesentlig ­økning i antall ansatte. Dette igjen vil kreve økte ­bevilgninger til sektoren. En underfinansiering av Lae Solbergs utvidelse vil gi økt press på de ansatte, eller tvinge fram brukerbetaling for særskilte tjenester. Det første vil uthule vernet arbeidsmiljøloven skal sikre de ansatte. Det andre vil uthule velferdsdimensjonen ved tjenestene. Betalingsevne skal ikke være avgjørende for hvilke tjenester du kan motta.

Les også: Byr på billigere begravelser.

Skjebnens ironi. 

Det er litt ­ironisk at et forslag fra Høyre om gravlegging i helgene, begrunnes med hensynet til religiøse minoriteter. I 2014 ­konkluderte NOU 2014:2 «Lik og likskap» med at kremasjonsavgiften måtte ­avvikles. Både ønsket om ­kistegrav og kremasjon kan være religiøst begrunnet. Derfor ­måtte gravferdsformene like­stilles når det gjaldt avgifter. Denne ­argumentasjonen ble imidlertid ­avvist av kulturdepartementet.

På skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Sonja Mandt (Ap) sommeren 2015, om ­hvordan regjeringen ville følge opp «Lik og likskap», svarte ­daværende kulturminister Thorhild ­Widvey at hun ikke så et tilstrekkelig grunnlag for å ta forslaget til ­følge. Prinsippet om likebehandling var ikke nok. Widvey etterlyste dokumentasjon på samfunnsøkonomiske gevinster ved gratis kremasjon for alle.

Byrådet i Oslo sørget på sin side for at kremasjon ble ­gratis for ­byens innbyggere fra 1.1. 2016. Slik ble for eksempel ­hinduer spart for 3.150 kroner i avgift for å følge sin religions gravferdsskikk. Så kan man ­reflektere over hvilket grep som best ­sikrer ­individets rett til å være annerledes. En offentlig, gratis, rettighets­basert tjeneste eller muligheten til å gravlegge i helgene.

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
8 dager siden / 5054 visninger
Fra utskudd til kraft?
av
Vårt Land
19 dager siden / 4758 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
8 dager siden / 2677 visninger
Bekreftet allerede
av
Joanna Bjerga
24 dager siden / 2320 visninger
Befri oss fra 1. mai
av
Ole Jakob Warlo
22 dager siden / 1802 visninger
Barns frihet til å velge
av
Berit Hustad Nilsen
9 dager siden / 1767 visninger
Bryllup med bismak
av
Trond Langen
3 dager siden / 1529 visninger
Hauge og Marx
av
Vårt Land
21 dager siden / 1527 visninger
Biskoper som blir realpolitikere
av
Espen Ottosen
14 dager siden / 1390 visninger
Taper-gutta
av
Vårt Land
13 dager siden / 1309 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere