Verdisynstvang og multikulturalisme

Norske barns frihet til å gjøre egne valg

Hjelpekilden kom nylig ut med sitt veiledningshefte om utfordringer barn i strenge religiøse miljøer møter, hvor det fokuseres på den negative effekten av sosial kontroll og skremmende retorikk. Men hvordan skiller dette, som disse barna opplever, seg fra hva andre "normale" barn møter i dagens samfunn?

Blant norske barn finner vi dem som lever vegansk, andre betales store summer av sine foreldre for å prestere på skole og i idrett. De demonstrerer mot pelsoppdrett, går i fakkeltog for å markere kvinners rett til selvbestemt abort og kjemper for ulvens rett til å leve. Noen har klima og miljø på dagsordenen rundt frokostbordet, andre er for en mer liberal innvandringspolitikk, ja det er til og med barn som skifter kjønn og seksualitet. Alt dette gjør altså norske barn ut av egen fri vilje, etter en nøye drøfting av de ulike alternativer som upartisk presenteres for dem hjemme og i skolen. Eller kan det tenkes at foreldres, skoles og storsamfunnets kontrollerende kefter styrer barna til sine valg?

I det samme samfunnet som verdsetter individualitet og selvbestemmelse ser vi jøders og muslimers omskjæring av guttebarn, og deres religiøse rett til forskjellsbehandling mellom kvinner og menn heies frem som trosfrihet og multikultur. Hva skjedde med retten til å gjøre egne valg fri fra sosial kontroll? Ja vi som nasjon er til og med så tolerante at vi driver handel med land som mener offentlig avstraffelse, tortur og henrettelse av LHBT personer er akseptabelt.

Helvetesangst

Det er klart at utbrytere fra strenge religiøse samfunn vil se på den frykten de bærer med seg som et overgrep, hvis de overbevises om at den er basert på løgn og overtro.