Jeg er vokst opp i Den evangelisk-lutherske frikirke og i Skolelaget (NKSS), og arbeider nå i Den norske kirke. Fra alle disse miljøene vet jeg konkret om unge jenter – kvinner – som valgte abort framfor både skammen og belastningen med å bære fram et barn alene. Jeg har anekdotisk hørt om flere siden, helt opp til ganske nylig. For meg har det som oftest ikke vært vanskelig å forstå avgjørelsene deres, selv om jeg kan beklage dem.
Hvis vi overhodet anerkjenner at det kan finnes legitime grunner til abort, som Rolf Ekenes, Erik Furnes, Svein Granerud og Øyvind Åsland også gjør i sitt innlegg (siste avsnitt), da har vi ikke noe alternativ til å gjøre abort legal. Det betyr ikke nødvendigvis verken «selvbestemt» eller «fri». Det betyr lovlig, og det igjen betyr at abort må kunne skje under helsemessig forsvarlige forhold. Noe annet er ikke mulig.
Så må vi i neste omgang diskutere kriteriene for abort og hvem som skal ha myndighet til å avgjøre – for noen må faktisk avgjøre. Det er denne muligheten biskopene har åpnet opp for i sin uttalelse, og som blant andre biskop Halvor Nordhaug forsvarer, sist i sitt innlegg her på Verdidebatt i går. Så langt har ingen jeg vet om kommet opp med bedre alternativer enn dagens lovgivning. «De fire» (Nordhaugs betegnelse på forfatterne over) og andre er fri til å komme med bedre, men gjennomførbare forslag.