Leder

Krevende prestestilling

Det er ingen god følelse å kjenne seg uønsket allerede før man har begynt.

Fredag ble Julie Schjøth tilbudt stillingen som prest i Nordreisa. Om hun takker ja, blir hun første kvinnelige prest i Nord-Troms prosti. Schjøth er nå i tenkeboksen. Det er svært forståelig.

Stillingstilbudet har blitt møtt med motstand av medlemmer av Den luthersk-læstadianske menigheten (DLLM), som står sterkt i området. Predikant Nils Einar Samuelsen uttalte før helgen til NRK at det er «uaktuelt» for dem å benytte seg av gudstjenester med en kvinnelig prest. I dagens Vårt Land sier han at de vil se seg om etter andre alternativer om prestestillingen blir besatt av en kvinne.

Læstadianerne bekjenner seg til en konservativ luthersk lære, som blant annet innebærer et nei til kvinnelige prester. Det er de i sin fulle rett til, og det er også en ærlig sak at Samuelsen og hans menighet flagger motstand mot ansettelsen.

Samuelsen sier dette stillingstilbudet styrker følelsen av at læstadianerne ikke blir hørt i Den norske kirke. Med andre ord mener de at Dnk kunne tatt hensyn, og fortsatt valgt mannlige prester for å unngå konflikter og potensielle utmeldinger. Samtidig kan det fort bli problematisk om Den norske kirke skal ta slike hensyn, siden den prinsipielt sier ja til kvinnelige prester.

Ansettelsen er dessuten lokalt forankret, både ved at menighetsrådet har erklært seg prinsipielt åpen for å ansette en kvinnelig prest og ved at Nord-Hålogaland bispedømmeråd har fattet beslutningen.

Julie Schjøth har ennå ikke bestemt seg. Det er lett å se for seg at dette må være en vanskelig avgjørelse. Antakelig vil det være mindre motstand i de fleste andre prestestillinger i dette landet, og det er ingen god følelse å kjenne seg uønsket allerede før man har begynt.

På den annen side kan et slikt pionerarbeid være viktig. Ingunn Dalan Vik sto i en liknende situasjon da hun ble første kvinnelige prest i Sør-Varanger for 20 år siden. Hun har beskrevet situasjonen som krevende, men legger også vekt på den skvære måten hun ble mottatt på. Dessuten er hun opptatt av at hun «fikk være et symbol for noen».

Dette kan også Schjøth bli, dersom hun kan leve med presset det innebærer å si ja til oppgaven.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Leder