Hjelpeløse biskoper

Halvor Nordhaug har i intervju i pressen prøvd seg med en stemmeforklaring. Den er på høyde med det han skrev da han prøvde å forklare hvordan han på Kirkemøtet 2017 kunne stemme for det han var imot.

Et samlet bispemøte uttaler: ”Et samfunn med legal adgang til abort er et bedre samfunn enn et samfunn uten slik adgang.” Denne uttalelsen er så åpen at den av mange, med god grunn, oppfattes som en aksept av dagens abortlov. Så sier Nordhaug at: ”Nei, det betyr det ikke”, og tilføyer: ”Dette sier vi ganske tydelig: Vårt fokus er ikke å reise spørsmål om lovens berettigelse, men et lovverk i seg selv løser ikke ethvert etisk dilemma.” Hvor tydelig er dette? Jeg vil si at det er hjelpeløst utydelig. Jeg er enig i at det kan finnes aktverdige grunner til å innvilge abort, men nå råder det anarki overfor de ufødte barna.

Fratatt rettsvern

Et annet paradoks er bispeuttalelsen om at:  ”Fosteret er fra unnfangelse et liv med verdi og krav på vern---.” Alle vet, også biskopene, at i gjeldende abortlov er fosteret fullstendig fratatt alt rettsvern før 12. uke. Hvorfor påpeker ikke biskopene det himmelropende nedverdigende og livsfarlige i denne mangel på rettsvern? Ikke ett ord! Hadde vi hatt noen modige biskoper, hadde de stått opp for barnet i mors liv og sagt at loven bør forandres på dette punkt. Skjønt modige? Har det blitt slik i vårt samfunn at det kreves mot for å forsvare den grunnleggende menneskerettighet, retten til liv? Det er ikke én av dem som tar dissens og gjør det, det er for ubehagelig ser det ut til. De svikter fundamentalt. Det hadde faktisk vært bedre å ti stille.

Under krigen sto biskopene med Berggrav i spissen opp mot uretten, i dag slår de ring om den. Preses Helga Byfuglien uttalte servilt i Dagsnytt 18 at vi bor i en rettsstat og må akseptere lovene. Kari Veiteberg sier at ”dagens abortlov er et gode”. Solveig Fiske sier: ”Jeg er svært fornøyd med uttalelsen”. Kan det bli stort verre? Hvor er dere, Reinertsen og Myrseth, for å nevne noen jeg ventet mer av?

Avgrunn

Det er en uoverstigelig avgrunn mellom biskop Per Lønnings dramatiske protest mot den ukristelige loven, og dagens Oslo-biskop som ser uforbeholdent fosterdrap før uke 12 som et gode.

Bispemøtet minner mer om et 8. mars-tog enn på en ansvarlig kirkeledelse.