Skjult identitet

I 1498 bestemte Kong Manuel I seg for at landets jøder – som utgjorde ti prosent av befolkningen - måtte konvertere til kristendommen. Ingen fikk lov til å forlate Portugal, så de hadde ikke noe valg. De måtte akseptere kristendommen.

Løsningen for mange ble å følge jødedommen i skjul. De som ble oppdaget, ble henrettet.

Les også: Etiopiske jøder har ventet i over 10 år. Så fikk de endelig komme «hjem».

Ned i kjelleren hver fredag. 

Selv den dag i dag er det portugisere som følger forskjellige jødiske tradisjoner uten at de vet hva det betyr. For eksempel er det mange som går ned i kjelleren hver fredag kveld for å tenne lys på et skjult sted. Det stammer fra den jødiske tradisjonen om å tenne sabbatlys før sabbaten starter. Den jødiske identiteten ble svekket, men den jødiske tradisjonen levde videre.

Det samme var tilfelle i byen jeg besøkte i forrige uke, Belmonte. Det er en liten by med omtrent 2.000 innbyggere, blant dem 35 jødiske familier. Jeg var der sammen med jødisk ungdom fra Norge. Jødene i Belmonte glemte aldri sin identitet. De tente sabbatlys i hemmelighet, og hadde forskjellige bønner som ble sagt i skjul. De feiret Pesach (jødisk påske), bakte og spiste usyret brød, men feiringen ble flyttet fra den opprinnelige Pesach-datoen fordi de visste at inkvisisjonen fulgte nøye med.

Hemmelig i nesten 500 år. 

Det spesielle i Belmonte var at jødene kjente hverandre og kun giftet seg med andre «nye kristne». De hadde en slags jødisk menighet, uten synagoge eller samlinger. Det var spesielt mødrene som hadde som oppgave å føre troen og tradisjonen videre til neste generasjon. Slik klarte de å holde sin identitet hemmelig i nesten 500 år. Det er kun de siste 30-40 årene at byens jøder åpent har knyttet seg tilbake til det jødiske fellesskapet og gjenoppdager de jødiske tradisjonene som ble glemt.

En av tradisjonene de holder mest av «Esters Fastedag». Det er en fastedag knyttet til Dronning Ester. For de aller fleste jøder er det ikke en veldig sentral dag, men for de «nye kristne» var Ester den store helten. Hun var Dronningen til Kong Xerxes, men «fortalte ikke noe om hvilken slekt eller hvilket folk hun tilhørte.» (Ester 2,20) Esters dobbeltliv og sjonglering med identiteter var noe «de nye kristne» fra Belmonte kunne identifisere seg med.

Les også: –Jødiske, kristne og islamske doktriner har utviklet seg i gjensidig kontakt med hverandre.

Pluralistisk ånd. 

Her i Norge har det blitt gjort mye for å ivareta ulike identiteter. Religionsfrihet og ytringsfrihet er viktige fundamenter, og vi gir plass for flere kulturer. Stort sett forstår vi at integrering ikke betyr at minoriteter skal kopiere majoritetens identitet.

Det er likevel verdt å ha med seg at vi fremdeles er langt fra i mål. Blant jødene i Norge er det fortsatt en del som velger å skjule identiteten sin. Mange ønsker ikke å registrere seg som jøder (det vi si melde seg inn i en av de to registrerte jødiske menighetene i Norge). Noen fordi de minnes skjebnen til de som var registrert under andre verdenskrig; andre fordi er redd for ny antisemittisme.

Andre igjen ønsker bare å være «som alle andre», og føler ikke at de vil bli akseptert på samme måte hvis det er noe ved dem som gjør dem annerledes. Dette gjelder selvfølgelig ikke bare for jøder. Det er fremdeles mange i Norge som skjuler (deler av) identiteten sin fordi de er redd for ikke å «passe inn».

Les også: Jødiske, kristne og islamske doktriner har utviklet seg i gjensidig kontakt med hverandre, ifølge professor i islamske studier.

I åpent lende. 

Og nettopp derfor er det så inspirerende å se når ting endrer seg til det positive. I Belmonte har menigheten nå fått sin egen flotte synagoge, med stor aktivitet. Her lever stolte jøder, i åpent lende blant sine kristne medborgere.

Les også: Ny læreplan åpner for at lærere kan velge bort jødedommen.