Verdidebatt

Distributisme og familien

Interessant innlegg av Andres Villagra om distributisme og subsidiaritetsprinsippet. Krf har allerede mye av dette ideologisk i seg, men kan bli styrket i familieprofilen. I vårt individualiserte og gjennomregulerte samfunn virker distributismen radikal og bakstreversk etter sosialdemokratisk tenkning der det offentlige skal tilby tjenester fra vugge til grav.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Distributisme bygger på familien framfor individet som økonomisk og sosial enhet, leser jeg på engelsk wikipedia. Sosialismen og kapitalismen er mest fokusert på individet, noe vi ser tydelig i og med avskaffelsen av skatteklasse 2 i fjor som eksempel.

En to-inntektsfamilie der både mann og kone tjener kr 500 000 hver betaler 25,7% skatt, mens en én-inntektsfamilie som tjener kr 1 000 000 får 33,6% skatt. For eksempel en stortingsrepresentant med hjemmeværende kone må ut med kr 79 000 mer i skatt enn en arbeiderfamilie med samme bruttoinntekt.

Flere barn.

Tradisjonelt har familier fått flere barn når mannen er ute i jobb mens kona er hjemme, så etter distributismen burde skattesystemet gjøre det motsatt: Lavere skatt til familien etter antall barn. Vi burde altså ha en forsterket skatteklasse 2 som tar hensyn til dette.

Full barnehagedekning virker jo bare bra, men etter distributistisk ideologi burde man heller gi skattelette pr barn og null skatt når det blir mange nok. På toppen av dette kunne man ha behovsprøvd barnetrygd, siden inntektsnivået varierer. Det sier seg selv at ei mor til fem eller flere barn ikke ser seg i stand til å ta seg lønnsarbeid. Ho utfører dessuten tjenesten til en gjennomsnittlig barnehageansatt, og familien bør derfor belønnes med de samme pengene som i dag flyter fritt i barnehagesektoren hvor hvert subsidieres ca. 150 000 kr pr heltidsplass årlig.

Har svaret. 

Også innen eldrepolitikken har distributismen svaret: Ved å overføre penger til storfamilien vil eldrebølgen lettere kunne takles. De eldre kan normalt klare seg på egen pensjon, og når de blir syke kan de bli pleiet av en allerede hjemmeværende husmor. Dette kan naturlig nok gjøres billigere enn offentlig omsorg, selv om hjemmesykepleie selvsagt kan være nødvendig innimellom. Som regel vil vanlige husmødre kunne gi medisiner og enkel behandling for sine egne foreldre etter kort opplæring. Og da trengs lege/sykepleier kun unntaksvis for å kontrollere at alt går bra.

Fra 1970 har kampen mot den tradisjonelle familie- og ekteskapsstrukturen rast. Individualismen har seiret, og med toppsmurning av oljefondet har det hittil gått uten problemer rent økonomisk. På sikt viser derimot individualismen/sosialismen at modellen kollapser med eldrebølge og stadig færre fødsler. Ernas nyttårstale varsler forhåpentligvis en ny kurs. Overlat familiene mer til seg selv, og man fikser problemene best. I bunnen har vi selvsagt hjelp til de som faller utenfor, i barmhjertighetens navn.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt