Verdidebatt

Min kirkelige takk til Human-Etisk Forbund

At den minste av Norges to lutherske kirker må hjelpe den største kirken med sin egen kirkebokføring, oppleves ganske slitsomt.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I Vårt Land 18. februar har presse­sjefen i Human-Etisk Forbund, Jens Brun- Pedersen et prinsipielt viktig innlegg vedrørende deler av Den norske kirkes kirke­bokføring. Det gjelder udøpte, såkalt tilhørige medlemmer som blir stående i kirkens medlemsregister til de fyller 18 år.

Kirketilhørighet.

Når jeg nå etter 41 år er i ferd med å avslutte min tjeneste som prest i Den Evangelisk Lutherske Frikirke i Norge, minner pressesjefens innlegg meg på hva som ofte og fremdeles skjer i våre dåpssamtaler. Noen ganger er det slik at far eller mor er medlem i Den norske kirke mens den andre er medlem i vår kirke. I slike tilfeller må jeg finne frem et skjema som heter Melding om barns kirketilhørighet der foreldrene faktisk må melde barnet ut av Den norske kirke.

Altså for å gjøre det tindrende klart: Barnet er på vei til å bli døpt og dermed etter luthersk teologi medlem i vår kirke og må av sine foreldre samtidig meldes ut av Den norske kirke. At oppegående, alminnelig utrustede unge mennesker skulle forstå dette har jeg aldri opplevd. Vi gjør det da så enkelt for dem at de etter å ha fylt ut dette skjemaet påtar vi oss å sende det til Den norske kirke.

Minoritets- og majoritetskirke.

Vi er to lutherske kirker her til lands som begge er medlemmer av Det Lutherske Verdensforbund. At den minste av disse kirkene, som sammen med alle andre kirker i Norge er en minoritetskirke, på dette punkt må hjelpe den største kirken (majoritetskirken) med sin egen kirkebokføring, oppleves ganske slitsomt.

Men enda en gang; takk til Human- Etisk Forbund som hjelper oss til å tenke
prinsipielt i livssynspolitikken her til lands.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt