Øyvind Håbrekke

45

Viktig, men mangelfull uttalelse

Det er prisverdig at Bispemøtet leverer en samlet uttalelse om abortspørsmålet.

Publisert: 21. feb 2019

Det er klokt at uttalelsen, når den endelig kommer, velger å erkjenne at mange av kirkens talspersoner ikke har stått opp for kvinner i vanskelige situasjoner. Aud Tønnesens gjennomgang i VL 19.01) er en nøkkel for å forstå bakgrunnen for Bispemøtets uttalelse. Vår patriarkalske arv med undertrykking og diskriminering er også et viktig bakteppe for å forstå den polariserte abortdebatten som Bispemøtet klokelig ønsker å bringe over i et nytt spor.

I sin nærmest ukritiske gjennomgang av uttalelsen i VL 18.02 skriver Alf Gjøsund følgende: «Det er slett ikke sikkert at biskopene har sviktet noen som helst med denne uttalelsen. Kanskje har de i stedet lagt et grunnlag for et langt tydeligere kirkelig engasjement i spørsmålet om menneskeverdet framover. Det har mange savnet.»

I biskopenes egne kommentarer markerer de at uttalelsen ikke ønsker å gå inn en diskusjon om loven. Det kunne vært sagt med klartekst. De fleste av oss vil være enige i at abort i noen tilfeller er riktig, og må være tilgjengelig i legale former. Men hvis bispemøtet ikke ønsker å gå inn i en politisk diskusjon om loven er det i beste fall upresist å formulere at fokus er «ikke å reise spørsmål om lovens berettigelse».

Fullverdig?

Gjøsund mener at biskopene «ikke er til å misforstå» når de fastslår at fosteret er et liv som har verdi og krav på vern. Abortdiskusjonen er imidlertid knyttet til spørsmålet om hvilken verdi og hvilket vern. Er det lik verdi som et fullverdig menneske, eller bare «verdi»?

I debattene om abortloven synes mange å forutsette at abortloven er en slags statisk størrelse som står seg over tid. Erfaringen viser imidlertid at abortloven har en innebygd natur som gir en utvikling. Den skaper en gradvis utvikling i retning av mer kynisme og hardere fronter, slik vi så det i reservasjonsdebatten.

For bare ti år siden ville det også vært utenkelig at tyve tusen mennesker tok til gatene og roper slagord om at syke og utviklingshemmede skal ha svakere vern. I dag er det mulig. Og det fremstilles til og med som et uttrykk for majoritetens holdninger.

Det er uansett et bredt politisk flertall for dagens lov. Kirkens holdninger om liv og menneskeverd må uansett uttrykkes uavhengig av politiske flertall og mindretall.

Fosterreduksjon

Det er imidlertid ikke en diskusjon om kvinnens frie valg før uke 12 som har gjort spørsmålet aktuelt nå. Det er spørsmålet om fosterreduskjon («tvillingabort»), samt om fostre med sykdom og flere kromosomer enn flertallet skal ha mindre vern bare i kraft av deres egenskaper.

I dag peker abortlovens § 2c ut disse gruppene og gir disse mindre vern. Det er vanskelig å se dette annerledes enn at det inngår i tradisjonen av eksplisitt diskriminering av utsatte grupper i norske lover.

Dette er bare en av paragrafene i rekken av jødeparagraf, stemmerettsregler, steriliseringsloven som i nyere tid ble brukt til overgrep mot romanifolket osv..

Denne diskusjonen er likevel bare starten på det vi går inn i når bioteknologien i årene fremover gir oss helt andre muligheter. Å gå inn i disse debattene med det prinsipp som denne paragrafen har nedfelt, gjør det svært vanskelig å manøvrere og åpner for en utvikling det i dag er vanskelig å forestille seg.

Hva sier Bispemøtet om dette? Det vi kan lese ut av uttalelsen er at biskopene er oppmerksomme på problemstillingene: «Vi vil fremholde at menneskeverdet er gitt av Gud, og ikke avhengig av funksjonsevne. Alle mennesker kan leve fullverdige liv.»

Dette er i vår tid viktige utsagn fra våre biskoper. Samtidig velger man bevisst å unngå å utfordre verken lovparagrafer eller posisjoner i ordskiftet som forsvarer at utsatte grupper settes til side.

Nye veivalg

Vi må forholde oss til at bispemøtet ikke vil gå inn i diskusjonen om såkalt selvbestemt abort. De ønsker også klokelig å være bevisst på «ryggsekken» kirken bærer på av omdømmemessig utfordring i spørsmålet.

Spørsmålet om likeverd basert på egenskaper er imidlertid et annet spørsmål, og det er bare starten på en serie avgjørende veivalg på dette feltet i årene som kommer. Det kan vise seg å være en historisk feilvurdering om bispemøtet av hensyn til denne «ryggsekken» også tillater å redusere sitt engasjement for grupper som utsettes for lovbestemt tilsidesettelse basert på deres egenskaper.

Vi forventer mye av Kirken. Den bærer imidlertid med seg den samme skrøpelighet som den alltid har gjort. Det er også noe av dette bispemøtet prøver å være seg bevisst. «Men om hun svikter, så er hun alt vi har», synger Sigvart Dagsland i sin kjærlighetserklæring til kirken.

Jeg er enig med Gjøsund i at uttalelsen er viktig og at den kan legge grunnlag for et etterlengtet og tydeligere engasjement for menneskeverdet.

Nå er det opp til biskopene og kirkens ledere å vise hva det betyr.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
5 dager siden / 4744 visninger
Fra utskudd til kraft?
av
Vårt Land
16 dager siden / 4730 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
5 dager siden / 2474 visninger
Bekreftet allerede
av
Joanna Bjerga
21 dager siden / 2294 visninger
Befri oss fra 1. mai
av
Ole Jakob Warlo
19 dager siden / 1771 visninger
Barns frihet til å velge
av
Berit Hustad Nilsen
6 dager siden / 1706 visninger
Hauge og Marx
av
Vårt Land
18 dager siden / 1494 visninger
Biskoper som blir realpolitikere
av
Espen Ottosen
11 dager siden / 1323 visninger
Taper-gutta
av
Vårt Land
10 dager siden / 1287 visninger
Kristne som lar seg bruke
av
Vårt Land
6 dager siden / 1113 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere