Å lede det er å lære

I forbindelse med all uro i NMS og NMS Eiendommer AS ved inngangen til 2019 har det vært skrevet mye i kristen dagspresse. Journalistene har gjort jobben sin og pekt på kritikkverdige forhold. I tillegg har flere kommentatorer og samfunnsaktører vært på banen og gitt sine analyser.

Åste Dokka i Vårt Land peker på utfordringen mellom markedskrefter og misjon. Høyskolelektor ved Ansgar Teologiske Høgskole, Gunnar A. Nordby understreker at endringsprosesser i menighet og misjon ikke kan gjennomføres på samme måte som i en bedrift. «Å involvere medlemmene slik at de har reell innflytelse er avgjørende for å lykkes», sier han.

Nye generasjoner må engasjeres

Slik vi leser deres kommentarer er de begge skrevet i kjærlighet til NMS og den store utfordringen norsk misjon står overfor. Misjon er ikke lenger en folkebevegelse, og NMS har ikke lenger en forening i hver skolekrets. Likevel er det fortsatt slik at veldig mange har en bestemor, mor eller tante med et brennende misjonshjerte og strikkende hender som ber for misjonen.

De mange gjenbruksbutikkene til NMS over hele landet, har fått en stor plass i våre hjerter. Det samme tror vi at ønsket om å dele troen på Jesus, utrydde fattigdom og bekjempe urettferdighet har. Vi er glade for å se at stadig flere ungdommer lar seg engasjere via Hald Internasjonale Senter og via ettåringstjenesten. Men vi trenger flere og nye former for deltakelse. Nye generasjoner må utfordres og engasjeres, slik at misjonsflammen til de første ildsjelene bæres videre.

Nødvendig med endring

I 2013 gjorde Agnes Aboum, leder av Kirkenes Verdensråd en studie for NMS hvor hun nettopp så på misjon og misjonærrollen i en ny tid. Hun understreker at dersom NMS ikke gjør radikale grep og endrer sin misjonsforståelse og praksis betydelig, står organisasjonen overfor et potensielt stup. Kilden og kraften til å gjøre nødvendige endringer må NMS finne i den verdensvide kirke – ikke minst hos våre søsterkirker i det globale sør.

Siden den gang har NMS langt på vei vært i endring. I det globale arbeidet er vi bevisste på at all misjon starter med Jesus og eget trosliv. Og så sier vi at NMS ønsker å bidra til å skape en ny misjonsforståelse. Vi ser ikke lenger misjon som bevegelse fra nord til sør, men som bevegelser på tvers i den verdensvide kirke der alle har noe å gi og noe å få. Endringene i utenlandsarbeidet til NMS har de to siste årene vært radikale, men nødvendige. Vi ser at vi nå jobber på nye måter, måter som i større grad involverer og engasjerer våre partnerkirker over hele verden. Vi gir fra oss makt og innflytelse. Vi søker dialog og samspill. Det gir ringer i vann av gode resultat.

Omstilling og endring må til for å børste støv av misjonstanken. Å endre er ingen enkel sak, i alle fall ikke om man ønsker å endre handlinger og organisasjonskultur. Det tar tid og det krever forstand. Det må skapes forståelse for endring, – og en må tilrettelegge for gode prosesser.

Nedskjæring

Midt i denne prosessen er NMS dessverre kommet i en situasjon der en nedbemanning var umulig å unngå. Svikt i testamentarisk gaver i 2018 førte til at 11 personer har mistet hele eller deler av sin stilling. Det er smertefullt og trist å miste gode medarbeidere. Denne gangen har det gått utover medarbeidere i oppfølgingsarbeidet i regionene, og noen teknisk/administrative stillinger ved hovedkontoret. Det vil bli en krevende tid fremover, og vi må nå arbeide og legge til rette for at frivillige tar et enda større ansvar.

Når endringene i NMS og NMS Eiendommer skaper støy, kommer vi tettere på medlemmene i organisasjonen og de demokratiske strukturene som vår organisasjon bygger på. Særlig utfordrende har det vært å etablere et nytt eiendomsselskap, som nødvendigvis må få spillerom til å utføre oppdraget om å skape inntekter for NMS.

Men de grunnleggende verdiene som NMS er tuftet på, må ikke glemmes. Vi er lei oss for den støy som er skapt i og rundt NMS ved inngangen til 2019. Vi ser samtidig verdien av kritikken som er kommet og den kjærlighet som vi leser inn i den. Det gir oss mulighet til å se på organisasjonen med et «utenfra-blikk». Det gir også mulighet for erfaringslæring. Vi ønsker å være en organisasjon som tar tid til tilbakeblikk. I tilbakeblikket blir erfaringen ny. Det gir oss mulighet for å gjøre ting annerledes ved neste korsvei.