Verdidebatt

Formidlar, ikkje formyndar

Det er legitimt av Bibelselskapet å omsetja Bibelen i samsvar med kyrkjas teologi.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Anders Martinsen og Morten Beckmann ser ut til å meina at Bibelselskapet (DNB) har misrepresentert korleis det har arbeidd med bibelomsetjing og -revisjon, og at 2011-revisjonen er problematisk fordi ordlyden enkelte stader er mindre fleirtydig enn grunnteksten av omsyn til kyrkjas dogmatikk (Vårt Land 7. februar).

Les også: I ti år har hun omarbeidet Guds ord for at flere kan forstå. Det har resultert i Hverdagsbibelen.

Omsetjingsprinsippa. 

Eg meiner derimot at det er legitimt av DNB å ­omsetja Bibelen i tråd med kyrkjas ­teologi, og uansett korleis DNB gir ­uttrykk for omsetjingsprinsippa sine, har ein lite grunn til å forventa at det ville­ ha omsett Bibelen på nokon ­annan måte.

DNB er etter eiga utsegn ein kyrkje­leg organisasjon som vil gi menneske­ Guds ord. På nettsidene står det at «Det er Bibelselskapets oppgave å sørge for at Den Hellige Skrift fortsatt skal være med å prege vårt folk og vise den ­enkelte vei til personlig frelse og liv i Gud.» DNB er også del av United Bible Societies, som meiner å eksistera «for å utrusta kyrkjer verda over til å dela Guds ord.»

For DNB er Bibelen difor ikkje til­feldige tekstar frå antikken av rein ­vitskapleg interesse. Den er Guds ord, eit kommunikasjonsmiddel som kyrkja bruker til å læra om Gud og til å formidla si lære om Gud. DNB kan altså ikkje stilla seg nøytralt til korleis ­bibeltekstane blir lesne og forstått.

Men i staden for å klaga på DNB for elitisme og sensur, for å vilja bestemma korleis lesaren skal oppfatta innhaldet, kan ein heller sjå det slik at DNB vil visa korleis kyrkja oppfattar innhaldet. I staden for å vera ein formyndar for alminnelege lesarar, syner DNB seg som ein formidlar for kyrkja.

Ikkje fleirtydig. 

Trass ulike syn på detaljane, har ikkje kyrkja eit grunnleggjande fleirtydig syn på kven Jesus er eller hans forhold til Gud. Og det ville ikkje tena kyrkjas folk å gi dei ein ­bibel som er fleirtydig på dette. Det kan i tillegg henda at NO11 er meir fleirtydig generelt utan å vera meir fleirtydig i kvar enkel tekst.

Dei fleste som les Bibelen høyrer nok med i kyrkja og les den fordi den er «kyrkjas bok». Eg vil tru dei er mest ­interesserte i korleis kyrkja forstår tekstane og ikkje i alle dei språklege og teologiske tolkingane det er mog­leg­
 å laga av dei. Det har visst blitt gjort forsøk på å laga reint vitskapelege ­omsetjingar som ikkje «overstyrer ­teksten», men noka stor interesse blant vanlege bibellesarar ser dei ikkje ut til å ha fått.

Dei er i tillegg neppe særleg eigna til å «vise den enkelte vei til personlig frelse og liv i Gud» eller vera til hjelp for kyrkja med å dela Guds ord.

Dei som er interesserte i å utforska det språklege og teologiske meiningspotensialet i tekstane, er velkomne som studentar ved MF. Her ser me på fleire­ moglege tolkingar og kanskje finn fram til nye. Men fordi me utdannar til t­eneste i kyrkja, blir studentar også presentert for korleis kyrkja les og tolkar tekstane.

Les også: På samefolkets dag er den nye nordsamiske Biibbal 2019 lansert.

Mindre fleirtydig. 

Ved å levera frå seg ein tekst som tydeleggjer trus­fellesskapets tolkingar eller fjernar høvet til å tolka tekstane i strid med desse, stiller DNB seg i rekkja av bibel­tekstarbeidarar som strekkjer seg ­tilbake til hundreåra før Jesu tid. Når ein studerer gamle bibelhandskrifter, ser ein nemleg teikn på at fortidas­ ­avskrivarar og omsetjarar av og til gjorde teksten mindre fleirtydig.

Eit døme på dette ser ein i 5. Mos 32,8 der NO11 har: «Han sette grenser­ ­mellom folka etter talet på Israels­ ­søner.» Her er «Israels søner» ein nokså­ ordrett omsetjing av éin h­ebraisk teksttradisjon. Ved Qumran har ein funne ein bit av 5. Mos der det, i staden for «Israels søner», står «Guds søner». Ein slik tekst låg nok bak den gamle, greske­ omsetjinga av GT (LXX) her: «Guds englar». For å tydeleggjera ei tolking av teksten som går ut på at «Guds søner» er israelittane eller for å fjerna høvet til å tolka teksten slik at det finst fleire gudar, endra sannsynlegvis ein avskrivar den hebraiske teksten til «Israels søner» idet han kopierte den.

Slik ser me også teikn på i dei første omsetjingane. I same kapitlet, står det i starten av vers 4, «Berget, fullkome [er] dets verk» i hebraiske handskrifter. I LXX er dette omsett til, «Gud, sanne [er] gjerningane hans», kanskje for å tydeleggjera korleis teksten vart forstått av dei som overleverte den. Mange andre slike tilfelle kunne nemnast.

Les også: Unge synes det er tungt og vanskelig å lese i Bibelen. Men god forkynnelse og bibelgrupper motiverer til lesing.

Klarare bodskap. 

Slike endringar og omsetjingar vart neppe gjort for å gjera vald på teksten eller hindra ­lesaren i å trekkja sine eigne slutningar, men for å gjera bodskapen ein oppfatta vart formidla gjennom teksten, ­klarare. Og sjølv om eksempla her kjem frå GT, r­eknar eg med at slike ting også skjedde med NT-tekstane i det dei vart overlevert og omsett.

Det som gjorde dette mogleg, var nok eit syn på tekstane der dei ikkje berre er produkt av forfattarar frå fortida som «eig» teksten, men fellesskapets skrifter som fellesskapet formar og brukar til å formidla sin teologi. Slik sett har ikkje DNB gjort noko nytt ­eller gale.

Eg står ikkje inne for korleis DNB har marknadsført 2011-revisjonen. Men å gjera teksten mindre fleirtydig på visse stader er fullt ut forsvarleg både med tanke på DNBs sjølvforståing og med tanke på tekstanes historie.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt