Ingeborg Aasness Fjeldstad

1

Samboerskapet som fattigdomsfelle

Åste Dokka må gjerne håpe at flere vil gifte seg. Men statistikken peker motsatt vei. Hva gjør vi med det?

Publisert: 19. feb 2019

Skrevet av Markus Bekkevold, saksbehandler i JURK og Ingeborg Fjeldstad, fagrådgiver i JURK

Vårt Land-kommentator Åste Dokka hevder at Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) er for «tvangsekteskap light» (Vårt Land, 9. februar). Dette er en ­alvorlig påstand som ikke stemmer med virkeligheten.

Les også: Nå blir det trolig lettere for irer å skille seg

Fattigdomsfelle. 

Bakgrunnen for påstanden er at JURK lenge har pekt på et problem, som Dokka også ­erkjenner at finnes, nemlig at samboerskap ofte blir en fattigdomsfelle for kvinner dersom partene går fra hverandre. For å beskytte samboere mot urimelige ­resultat, mener vi at man bør lovregulere formuesfordelingen ved bruddet, slik at det er de reelle – og ikke bare de formelle eierforholdene – som da får betydning. En slik løsning har Sverige hatt i over 30 år. Norge må komme etter.

Når Dokka mener at dette er det samme som å innføre tvangsekteskap, er det skremselspropaganda som ikke har rot i virkeligheten. Det er ødeleggende for debatten, og bidrar til en ubegrunnet frykt i befolkningen. ­Ingen er for tvangsekteskap. Men det er ikke det dette handler om.

Full forståelse. 

Så la oss få nyansere saken: Mange ønsker nok ikke å være underlagt en lovregulering av samlivet.­ Det har JURK full forståelse for. Hvis man er bevisst på hva man vil og vet konsekvensene av valgene man tar, så bør ikke staten blande seg inn i hvordan samlivet organiseres. JURKs lovforslag rokker ikke ved det.

Det JURK ønsker, er en samboerlov som gjelder for to mennesker som lever sammen i ekteskapsliknende forhold, som man kan avtale seg bort fra. Vi snakker om ekteskapslignende forhold som har vart i fem år eller mer, eller der partene har felles barn. Lovgivningen vil altså ikke få betydning for korte samboerskap eller kollektiv, og gjør det ikke ulovlig å avtale en annen fordeling enn det loven foreslår.

Hvis to samboere har helt adskilt økonomi, vil heller ikke lovforslaget få betydning for deres samliv eller formuesfordeling. Det er der økonomien har vært sammenblandet, og der fordeling av formue ved et brudd fører til urimelige resultat, at loven trer i kraft. Den blir et sikkerhetsnett, som sørger for at også den som har betalt løpende utgifter, eller har jobbet deltid for å ta seg av felles barn, skal få noe igjen for innsatsen.

Andre løsninger. 

I dag kan samboere inngå samboeravtaler, for å unngå en urettferdig fordeling. Tall fra SSB viser imidlertid at bare 14 prosent av sam­boere har en slik avtale. Siden departe­mentet utredet samboeres rettigheter i 1999, har det vært en målsetning at flere inngår samboeravtaler – uten hell. Etter 20 år er det på tide å finne andre løsninger.

I dag finnes det spredte lovbestemmelser som beskytter samboere, og ulovfestet rett som skal sikre samboere vederlag hvis formuesfordelingen ved brudd blir urimelig. Et slik fragmentarisk regelverk er utilgjengelig for folk flest, og fører til at mange går glipp av rettigheter de egentlig har. For å få et vederlag må saken dessuten tas til domstolene. Det er ressurskrevende –både personlig og økonomisk.

Bestemmelsen om vederlag tolkes også meget strengt – trolig fordi domstolene ikke har kapasitet til å behandle­
antallet saker som ville kommet dersom terskelen for vederlag ble lavere. En samboerlov vil samle de bestemmelsene som allerede beskytter samboere, og gjøre det enklere å komme til en rettferdig løsning på et tidlig ­stadium.

Les også: 3 av 5 vil ikke vies i kirken

Alt å tape. 

Men hvorfor kan man ikke bare gifte seg? Fordi at for å inngå et ekteskap, så må to parter være enige.­ Vår erfaring, og statistikk fra SSB, viser­ at mange par ikke er gift fordi den ene parten ikke ønsker det. Oftest er det mannen som ikke vil gifte seg.  Og veldig ofte er det kvinnen som har alt å tape på det. Å håpe at flere vil gifte seg er helt greit, men statistikken tyder på at det er det motsatte som kommer til å skje.

JURK anbefaler Dokka å lese vårt lovforslag. Da vil hun se at dette overhodet ikke handler om å tvangsgifte noen, men om å skape et sikkerhets-nett som gjør at samboerskap ender rettferdig for begge parter.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
26 dager siden / 8366 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
27 dager siden / 6320 visninger
10 grunner for ikke å delta i Pride-parader
av
Øivind Benestad
rundt 1 måned siden / 5234 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
21 dager siden / 3367 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
16 dager siden / 2646 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
24 dager siden / 2165 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
12 dager siden / 1985 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
10 dager siden / 1739 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
14 dager siden / 1714 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
10 dager siden / 1570 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere