Ingeborg Aasness Fjeldstad

1

Samboerskapet som fattigdomsfelle

Åste Dokka må gjerne håpe at flere vil gifte seg. Men statistikken peker motsatt vei. Hva gjør vi med det?

Publisert: 19. feb 2019

Skrevet av Markus Bekkevold, saksbehandler i JURK og Ingeborg Fjeldstad, fagrådgiver i JURK

Vårt Land-kommentator Åste Dokka hevder at Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) er for «tvangsekteskap light» (Vårt Land, 9. februar). Dette er en ­alvorlig påstand som ikke stemmer med virkeligheten.

Les også: Nå blir det trolig lettere for irer å skille seg

Fattigdomsfelle. 

Bakgrunnen for påstanden er at JURK lenge har pekt på et problem, som Dokka også ­erkjenner at finnes, nemlig at samboerskap ofte blir en fattigdomsfelle for kvinner dersom partene går fra hverandre. For å beskytte samboere mot urimelige ­resultat, mener vi at man bør lovregulere formuesfordelingen ved bruddet, slik at det er de reelle – og ikke bare de formelle eierforholdene – som da får betydning. En slik løsning har Sverige hatt i over 30 år. Norge må komme etter.

Når Dokka mener at dette er det samme som å innføre tvangsekteskap, er det skremselspropaganda som ikke har rot i virkeligheten. Det er ødeleggende for debatten, og bidrar til en ubegrunnet frykt i befolkningen. ­Ingen er for tvangsekteskap. Men det er ikke det dette handler om.

Full forståelse. 

Så la oss få nyansere saken: Mange ønsker nok ikke å være underlagt en lovregulering av samlivet.­ Det har JURK full forståelse for. Hvis man er bevisst på hva man vil og vet konsekvensene av valgene man tar, så bør ikke staten blande seg inn i hvordan samlivet organiseres. JURKs lovforslag rokker ikke ved det.

Det JURK ønsker, er en samboerlov som gjelder for to mennesker som lever sammen i ekteskapsliknende forhold, som man kan avtale seg bort fra. Vi snakker om ekteskapslignende forhold som har vart i fem år eller mer, eller der partene har felles barn. Lovgivningen vil altså ikke få betydning for korte samboerskap eller kollektiv, og gjør det ikke ulovlig å avtale en annen fordeling enn det loven foreslår.

Hvis to samboere har helt adskilt økonomi, vil heller ikke lovforslaget få betydning for deres samliv eller formuesfordeling. Det er der økonomien har vært sammenblandet, og der fordeling av formue ved et brudd fører til urimelige resultat, at loven trer i kraft. Den blir et sikkerhetsnett, som sørger for at også den som har betalt løpende utgifter, eller har jobbet deltid for å ta seg av felles barn, skal få noe igjen for innsatsen.

Andre løsninger. 

I dag kan samboere inngå samboeravtaler, for å unngå en urettferdig fordeling. Tall fra SSB viser imidlertid at bare 14 prosent av sam­boere har en slik avtale. Siden departe­mentet utredet samboeres rettigheter i 1999, har det vært en målsetning at flere inngår samboeravtaler – uten hell. Etter 20 år er det på tide å finne andre løsninger.

I dag finnes det spredte lovbestemmelser som beskytter samboere, og ulovfestet rett som skal sikre samboere vederlag hvis formuesfordelingen ved brudd blir urimelig. Et slik fragmentarisk regelverk er utilgjengelig for folk flest, og fører til at mange går glipp av rettigheter de egentlig har. For å få et vederlag må saken dessuten tas til domstolene. Det er ressurskrevende –både personlig og økonomisk.

Bestemmelsen om vederlag tolkes også meget strengt – trolig fordi domstolene ikke har kapasitet til å behandle­
antallet saker som ville kommet dersom terskelen for vederlag ble lavere. En samboerlov vil samle de bestemmelsene som allerede beskytter samboere, og gjøre det enklere å komme til en rettferdig løsning på et tidlig ­stadium.

Les også: 3 av 5 vil ikke vies i kirken

Alt å tape. 

Men hvorfor kan man ikke bare gifte seg? Fordi at for å inngå et ekteskap, så må to parter være enige.­ Vår erfaring, og statistikk fra SSB, viser­ at mange par ikke er gift fordi den ene parten ikke ønsker det. Oftest er det mannen som ikke vil gifte seg.  Og veldig ofte er det kvinnen som har alt å tape på det. Å håpe at flere vil gifte seg er helt greit, men statistikken tyder på at det er det motsatte som kommer til å skje.

JURK anbefaler Dokka å lese vårt lovforslag. Da vil hun se at dette overhodet ikke handler om å tvangsgifte noen, men om å skape et sikkerhets-nett som gjør at samboerskap ender rettferdig for begge parter.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
7 dager siden / 4973 visninger
Fra utskudd til kraft?
av
Vårt Land
18 dager siden / 4748 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
7 dager siden / 2593 visninger
Bekreftet allerede
av
Joanna Bjerga
23 dager siden / 2307 visninger
Befri oss fra 1. mai
av
Ole Jakob Warlo
21 dager siden / 1791 visninger
Barns frihet til å velge
av
Berit Hustad Nilsen
8 dager siden / 1752 visninger
Hauge og Marx
av
Vårt Land
20 dager siden / 1513 visninger
Biskoper som blir realpolitikere
av
Espen Ottosen
13 dager siden / 1370 visninger
Taper-gutta
av
Vårt Land
12 dager siden / 1301 visninger
Kristne som lar seg bruke
av
Vårt Land
8 dager siden / 1191 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere