Verdidebatt

Bispenes støtte til legal abort

Biskopenes uttalse om abort kan ha lagt et viktig grunnlag for et tydeligere kirkelig engasjement i spørsmålet om menneskeverdet fremover. Den har et akutt behov for presisering, for den er lite veiledende og noe vag.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Den norske kirke har lenge vært tause om den norske abortloven og abortpraksisen, men har støttet kvinners reproduktive rettigheter i andre nasjoner. Så når bispene nå blant annet uttaler at et samfunn med legal abort er bedre enn et uten, er det i og for seg lite forbausende.  De mener det de sier, bispene. De ønsker å løfte frem deres oppfatning og deltakelse i debatten om abort; debatten som politikere og kvinner flest ikke ønsker.

Alf Gjøsund har et bra poeng, tenker jeg, når han hevder at biskopene kan ha lagt et viktig grunnlag for et tydeligere kirkelig engasjement i spørsmålet om menneskeverdet fremover.

Noe vag

Bispeuttalelsen har imidlertid behov for presisering, for er den er noe vag og lite veiledende. Det er for eksempel noe uklart om bispene er mot kvinners ensidige rett til å få avlivet uønskede fostre i løpet av de første 12 ukene av fostrenes liv, eller om de er for obligatorisk rådgivning/diakoni som grunnlag for kvinnens endelige avgjørelse. Enn videre mener de at fostret har egen verdi. Men mener de også at fosteret bør ha lovfestede rettigheter? Og fedre med legal pappa-permisjon, bør vel også ha stemmerett angående abort eller ikke abort?

Enn videre, en av bispenes påstander, nemlig at et samfunn med legal abort er bedre en et uten, kan bli selektivt omfavnet som gefundenes fressen av ressurssterke kvinner som fortsatt ønsker lovbeskyttet selvbestemmelse, som sikkerhetsgaranti, just in case.

Bispene mener at de ikke uttaler seg politisk om abortloven. Men ordene om fostrets verdi kan dog oppfattes som en «ørefik» til abortloven, som jo ikke gir fosteret rettslig beskyttelse de første 12 ukene av dets liv. Uttalelsen om at fostret har krav på vern, er rett og riktig, i hvert fall etter kristent syn. Om bispene mener at abortloven ikke er bra nok som den er, så bør de si det - selv om de vil høste motstand, og selv om Folkekirken som institusjon er avhengig av statens lommebok!  Politiske ledere som støtt og stadig moraliserer overfor hverandre, bør tåle litt irettesettelse fra biskopene, ikke sant?

Dersom valget hadde stått mellom abort utført av kvakksalvere og abort utført av helsevesenet, så ville abortloven ha vær et ubetinget relativt gode. For i valget mellom to onder, er det minste onde å foretrekke. Men her til lands er dilemmaet mellom Ikke-abort eller temmelig sikker abort utført av kvalifiserte leger.

Bedre med abort? 

Ethvert samfunn trenger å beskytte og veilede seg selv ved et lovverkRegelen er vel at legal abort gjør livet enklere/lettere for kvinnen som vil ta abort, i hvert fall på kort sikt. Men blir en et bedre menneske ved å ta abort? Blir samfunnet bedre? Ja, kanskje i noen tilfeller; for tvang til å bære frem et uønsket foster under spesielt vanskelige situasjoner, vil medføre bitterhet og noen ganger krise for både mor og barn.  Det er ublu forskjell mellom utslitte, fattige kvinner i dette landet og ressurssterke karriere-kvinner med konto i banken, lyse fremtidsutsikter, og ofte rike foreldre. Bispene nevner (derfor) hensynet til vanskeligstilte alenekvinner som en begrunnelse for deres utspill. Og de ønsker åpenbart lavere abortrater, samfunnet mer verdig! Forbyggende tiltak er viktig.

Ikke få blant fremadstrebende ærgjerrige kvinner og partnere anser nok at uønsket svangerskap er mer et hinder enn ugjennomførlig. Jeg påstår ikke at de fleste mer eller mindre ambisiøse og resurssterke kvinner er tilbøyelig til å ta abort ved uønsket svangerskap, men at noen av dem vil prioritere en bekvem nødløsning på fostrets bekostning, ser jeg ingen grunn til å betvile.

Spesielt bør ingen innbille seg at de fleste norske som har tatt abort ikke hadde klart seg relativt bra om de hadde latt være.

Abortloven, i hvert fall abortpraksisen, har derfor noe uverdig ved seg. De relativt få som hadde fått det vanskelig, eller uutholdelig ved ikke å abortere, er i stor grad rike Norges medansvar, mener jeg.

Undervurderer jeg kvinner flest? Neppe, i hvert fall ikke i lys av kristendommens forståelse av mennesket som et fallent vesen; at mennesket i vesentlig grad faktisk er seg selv syndig nok bekreftes uimotsigelig av klodens begredelige tilstand. Verken menn eller kvinner er helgener.

Undertrykte kvinner? 

Bispekollegiet består nå av 7 kvinner og 5 menn. Snart vil kvinner utgjøre et flertall også ved forskningsavdelinger; noen steder har det skjedd allerede. De fleste advokater, tannleger, leger, kanskje også økonomisk rådgivere flest, vil om noen år være kvinner.   Høyre, Venstre og Frp har kvinner som ledere, og nestleder i Ap er kvinne. Ei kvinne er leder i Bioteknologirådet. Kvinner har nylig vært topper i både LO og NHO. Kvinner vil i stadig større grad bli funnet som styredeltakere og konserntopper; fordi de nå gjør det best på skolen og er/blir i flertall blant studentene ved høyskoler og universiteter. Norske kvinner er på topp i internasjonal skisport, er rekrutter og krigere, bedriver kampsport.

Nær sagt et hvert yrke står altså åpent for kvinner i dagens Norge; det gjør dem ganske sikkert mer menn lik i tanke og holdning, uten at akkurat det gjør dem til bedre mennesker.  Lønnsforskjeller mellom menn og kvinner vil utjevnes (den er allerede i snitt relativt liten), og andelen av kvinner i toppstillinger (nå 17 %) vil nok øke betraktelig.

Norske kvinner flest har nå plenty av rettigheter, og lite å syte over, synes jeg!  -  Men fostrene med bolig i mors underliv, de har, jeg gjentar, ingen rettigheter de første 12 kritiske uken av deres liv!

Hvis myndigheten tror og ønsker at aborttallene kan reduseres, så tror de vel også de at alle abortene som skjer ikke er nødvendige?

Billigst?  

Det virker nesten som om myndighetene synes det er billigere for samfunnet med abort enn adekvat sosial støtte til virkelig trengende familier/svangre kvinner. Mange, sannsynligvis de fleste uønskede svangerskap hadde ikke skjedd om parene hadde anvendt føre- var - prevensjon. Muligheten for selvbestemt abort, gjør adekvat prevensjon mindre påtrengende.

Hvorfor advarer ikke bispene hørbart mot nasjonens seksuelle løssluppenhet, mot alle skilsmissene; og i særdeleshet mot nasjonens slaveri under Mammons åk! Som, ifølge kristen tro, ødelegger gudstroen, sjelen og kloden!  Hvorfor denne taushet, når Kristus sier at ingen kan tjene både Gud og Mammon! Er Misjonsbefalingen utgått på dato?

Det at mange velger abort betyr ikke at selvbestemt abort er et gode og moralsk forsvarlig i enhver situasjon.  Det er bispene enige i. - Så si det ennå klarere!

Indre og ytre virkelighet

Jeg tenker at dagens holdninger til ufødt liv, også avspeiles i overforbruk av alskens ressurser på de ytre plan. Denne kloden trenger sårt til mer ærefrykt for alt liv. Det forsto Albert Schweizer. Men har de mange unge forkjempere for klodens og egen overlevelse; har de også ærefrykt for alt liv?  Som nyfødte var vi alle like avhengige av velvilje som fostret i kvinnens liv-mor!

Den høyeste lov for kristne er de ti bud og Bergprekenens forståelse av dem; som utmerket utredet og forklart av Oscar Skarsaune i boka «Etterlyst Bergprekenens Jesus har folkekirken glemt ham?» (2018).  Den jødisk-kristne holdningen er å gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er. Ifølge Skriften skal kristne ikke påtvinge et sekulært samfunn kristelige holdninger; men en skal selv adlyde Gud, og ikke de lover som eventuelt motsier de ti bud og Bergprekenen.

Bedre moralsk samfunnsryggrad med selvbestemt abort?  Ja, og nei, ifølge kommentarene ovenfor. Guds nåde dekker over alle våre synder, dersom vi oppriktig ydmyke oss og innrømme vår skyld og skrøpelighet. Dersom vi dømte oss selv, blir vi ikke dømt, ifølge Bibelen og kristen tro.

.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt