Kari Rein Time

3

Biskopenes anti-hyrdebrev

Norges biskoper har etter mange års taushet nå kommet på banen i abortspørsmålet. De ønsker å nyansere, men etterlater seg likevel et inntrykk av at de tar avstand fra hyrdebrevet fra 78, og mener kvinnens rettigheter trumfer barnets rett til liv.

Publisert: 19. feb 2019

Det var med spenning og forventning jeg åpnet lørdagens VL og leste biskopenes uttalelse i abortspørsmålet. Jeg trodde de ville komme med en avklaring og forsvare det ufødte barnets rettigheter. For hvem skal da gjøre det om ikke kirken?

Det er til å gråte over at norske biskoper nå har blitt politisk korrekte i abortspørsmålet også. Med setningen ”et samfunn med adgang til legal abort er et bedre samfunn enn et samfunn uten slik adgang”, går de langt i å støtte loven om selvbestemt abort. En får en følelse av at det er abortloven å takke at vi har et så godt samfunn som vi har. Nei, det er abortloven å takke at vi mangler over en halv million mennesker her i landet. Og bare Gud vet hvor mye smerte og savn det ligger bak dette tallet. Vår statsminister har rett i at det fødes for få barn her i landet, men hun sa ingenting om abort i sin nyttårstale.

Legalitet og rettighet. 

Når abort blir legalt, og altså en rettighet, da taler ikke Dnk lenger sant om hva det dreier seg om. For vi kommer ikke utenom at det store dilemmaet i abortsaken er det etiske, at det faktisk er et lite menneskeliv som blir tatt. Alvoret i dette, som biskopene fremhevet på 70-tallet, er ikke endret idag. Når biskopene i stedet nå går langt i å støtte abortloven, er det klart at det blir, om ikke lettere, så i hvert fall mindre vanskelig, å velge abort for den som er uønsket gravid.

Biskopene viser til at kirkens kraftige protest og hyrdebrev mot abortloven ikke gav grunnlag for noen god dialog med vanskeligstilte kvinner. Jeg ser det poenget, men her er det formidlingen av Guds nåde og tilgivelse overfor dem som i sin nød har tatt abort som må bli tydeligere. Er det ikke noe som heter lov og evangelium? Og å elske synderen, men likevel hate synden? Urett blir ikke rett ved at det legaliseres. Ve det samfunnet som utsteder urettferdige lover, står det skrevet. Derfor må kirken si fra. Tidligere tiders fordømmelse av kvinner som ble uønsket gravide, var ille, ja, men kan ikke brukes som argument i dag for at det er legalt (les: greit) å fjerne det helt forsvarsløse livet hun bærer. 

Krav på vern. 

Det skal sies at biskopene også har positive bidrag i sine uttalelser, og de fremholder at fosteret har verdi og krav på vern, og at det også gjelder de med utviklingsavvik og annerledes funksjonsevne. Men det er nettopp disse sårbare gruppene sine rettigheter som har vært oppe til debatt i det siste, og reaksjonene har vært helt ute av proporsjoner.  Det blir nærmest en kamp mellom kvinnen og barnet hun bærer, og kvinnen krever å få bestemme barnets skjebne.  Det er et tungt ansvar, og jeg tror mange jenter og kvinner utsettes for press.

Som lege (nå pensjonert) har jeg sett en del eksempler på hvor vanskelig en kvinne kan oppleve en graviditet, men jeg har også sett at en uønsket graviditet ikke trenger å bli et uønsket barn. Det omvendte gjelder forøvrig også, - et etterlengtet barn ble kanskje ikke slik en drømte om. Men slik er livet, vi kan ikke heve oss over Skaperen. 

5 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere