Lederartikkel Vårt Land

Overspente anklager

Skal det være lov å være åpen om at man har dumme og stygge tanker?

Publisert: 19. feb 2019

«I en ukes tid gikk jeg rundt og håpet at en svart mann skulle angripe meg, slik at jeg kunne gå løs på ham.» Dette utsagnet kommer ikke fra den jevne ­nynazist med snauklippet skalle og skinnstøvler – det kommer fra den verdensberømte skuespilleren Liam Neeson.

Neeson spiller i Hans Petter Molands nye film, Cold Pursuit, som handler om en far som vil ­hevne seg på narkotikaselgere han tror har tatt livet av sønnen hans. I den anledning fortalte Neeson til The ­Telegraphs journalist at en venninne av ham ble ­voldtatt for 40 år siden. Da han fant ut at ­gjerningsmannen var mørkhudet, kom disse ­rasistiske hevntankene opp i ham.

Siden har Neeson møtt masse motbør, og han har forsøkt å forsvare seg ved flere anledninger. ­Popartisten Lily Allen dedikerte sin antirasistiske sang «Fuck You» til ham under en konsert.

Spørsmålet denne episoden reiser, er om det skal være lov å være åpen om at man har dumme og stygge tanker. Noen mener vi skal legge lokk på dette, ikke bare av anstendighetshensyn, men også fordi vi risikerer å normalisere slike tanker om vi slipper dem til for ofte. Det er en grunn til at vi har tabuer, kan man hevde. Og alle er vel lei kynikeren som til enhver tid «sier det alle tenker», fordi han tror de nedrigste tankene i ens indre alltid er de sanneste.

Men i Liam Neesons tilfelle var det faktisk gode grunner til at han fortalte om følelsene. Han ville vise at han selv hadde kjent på rasistiske hevn­følelser – ikke for å vise at rasismen har noen viktige poenger å lære oss, men for å vise at det bor motstridende og stygge følelser i oss alle. Muslimer kan fortelle ­hvordan det var å bli betraktet i timene etter 22. juli, da mistankene gikk om jihadistisk terror. Det var nok ikke bare selverklærte nazister som så stygt på dem og tenkte sitt.

«Jeg skammer meg over å si det», sier Neeson. Han beskriver disse følelsene som «fryktelige», og knytter det delvis til oppveksten i et hevnpreget Nord-Irland – uten at han prøver å renvaske seg selv. «Men jeg lærte en lekse», konkluderer han. Han ble kjent med sine mer primitive sider.

Disse sidene skal vi som enkeltpersoner og ­samfunn kjempe mot. Men ikke ved å fornekte at de finnes.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
26 dager siden / 8366 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
27 dager siden / 6320 visninger
10 grunner for ikke å delta i Pride-parader
av
Øivind Benestad
rundt 1 måned siden / 5234 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
21 dager siden / 3367 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
16 dager siden / 2646 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
24 dager siden / 2165 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
12 dager siden / 1985 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
10 dager siden / 1739 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
14 dager siden / 1714 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
10 dager siden / 1570 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere