Lederartikkel Vårt Land

Overspente anklager

Skal det være lov å være åpen om at man har dumme og stygge tanker?

Publisert: 19. feb 2019

«I en ukes tid gikk jeg rundt og håpet at en svart mann skulle angripe meg, slik at jeg kunne gå løs på ham.» Dette utsagnet kommer ikke fra den jevne ­nynazist med snauklippet skalle og skinnstøvler – det kommer fra den verdensberømte skuespilleren Liam Neeson.

Neeson spiller i Hans Petter Molands nye film, Cold Pursuit, som handler om en far som vil ­hevne seg på narkotikaselgere han tror har tatt livet av sønnen hans. I den anledning fortalte Neeson til The ­Telegraphs journalist at en venninne av ham ble ­voldtatt for 40 år siden. Da han fant ut at ­gjerningsmannen var mørkhudet, kom disse ­rasistiske hevntankene opp i ham.

Siden har Neeson møtt masse motbør, og han har forsøkt å forsvare seg ved flere anledninger. ­Popartisten Lily Allen dedikerte sin antirasistiske sang «Fuck You» til ham under en konsert.

Spørsmålet denne episoden reiser, er om det skal være lov å være åpen om at man har dumme og stygge tanker. Noen mener vi skal legge lokk på dette, ikke bare av anstendighetshensyn, men også fordi vi risikerer å normalisere slike tanker om vi slipper dem til for ofte. Det er en grunn til at vi har tabuer, kan man hevde. Og alle er vel lei kynikeren som til enhver tid «sier det alle tenker», fordi han tror de nedrigste tankene i ens indre alltid er de sanneste.

Men i Liam Neesons tilfelle var det faktisk gode grunner til at han fortalte om følelsene. Han ville vise at han selv hadde kjent på rasistiske hevn­følelser – ikke for å vise at rasismen har noen viktige poenger å lære oss, men for å vise at det bor motstridende og stygge følelser i oss alle. Muslimer kan fortelle ­hvordan det var å bli betraktet i timene etter 22. juli, da mistankene gikk om jihadistisk terror. Det var nok ikke bare selverklærte nazister som så stygt på dem og tenkte sitt.

«Jeg skammer meg over å si det», sier Neeson. Han beskriver disse følelsene som «fryktelige», og knytter det delvis til oppveksten i et hevnpreget Nord-Irland – uten at han prøver å renvaske seg selv. «Men jeg lærte en lekse», konkluderer han. Han ble kjent med sine mer primitive sider.

Disse sidene skal vi som enkeltpersoner og ­samfunn kjempe mot. Men ikke ved å fornekte at de finnes.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere