Geir Ove Fonn

Utenriksjournalist i Vårt Land
14

Slutt på 40 år med krig?

I år er det 40 år siden Sovjetunionen invaderte Afghanistan og 17 år siden USA gikk til krig mot Taliban. Nå kan landet være nærmere et fredshåp enn noen gang siden 1979.

Publisert: 19. feb 2019

Sovjetunionen startet julen 1979 et felttog som varte et tiår i det strategisk viktige landet. Fredag var det 30 år siden de siste sovjetiske troppe­styrkene trakk seg ut av okkupasjonsmarerittet, der 15.000 russiske soldater og kanskje 1,5 millioner afghanere mistet livet.

Da hadde Mikhail Gorbatsjov, generalsekretær i Sovjetunionens kommunistparti, planlagt hærstyrkenes exit nesten siden han tiltrådte i 1985 og innførte begrepene glasnost og perestrojka. Knappe tre år etter uttrekningen endte imidlertid både Sovjet­unionen og Gorbatsjov-æraen på skraphaugen.

Historisk

Det er derfor historisk når Moskva nettopp var vertskap for en fredskonferanse mellom islamistene i Taliban, tid­ligere president Hamid Karzai og flere afghanske stammeledere, tilsynelatende med USAs velvilje. Dette kan synes som et gedigent paradoks, ettersom islamistene i Taliban er et ektefødt barn av de USA-støttede mujahedinstyrkene som kjempet mot sovjetstyrkene på hele 1980-tallet, men har sin forklaring.

På sett og vis er det en ny reformator som har skapt dynamikk i den afghanske floken. Allerede i valgkampen var det klart at
Donald «America First» Trump ville ha slutt på at USA skulle ødsle
amerikanske soldaters liv og milliarder av dollar på «dumme kriger», og som president har han knapt klart å stagge sin iver etter å få amerikanske soldater ut av så vel Syria som Afghanistan.

Tålmodige «vinnere»

Det siste har vært et hovedkrav for Taliban i alle år, og nå ser det ut som «the waiting game» er i ferd med å gi uttelling. Tålmodig har
Taliban fortsatt kampen både mot USA, NATO-styrker og regjeringen i Kabul. De har tålt enorme tap på slagmarken og utallige lederfigurer er likvidert, men Taliban har de siste årene blitt stadig sterkere, i visshet om at det eneste de trenger er å holde ut én dag lenger enn de «imperialistiske okkupantene».

Den dagen rykker nå raskt nærmere, for Trump-administrasjonen har lykkes med det Obama ikke fikk til: Direkte samtaler med Taliban, som for et par uker siden endte med at partene ble enige om en ramme for endelige fredsforhandlinger.

For å forankre dette og forberede fredssamtalene, har USAs spesialutsending Zalmay Khalilzad nettopp gjennomført en rundreise til seks land, medbrakt en arbeidsordre om at Trump ønsker snarlig hjemkomst for flesteparten av de 14.000 amerikanske soldatene.

Nekter forhandlinger

Det er likevel såpass mange skjær i sjøen at det fortsatt kan ende med
havari. Så langt har Taliban nektet å forhandle med det de anser som en amerikansk marionettregjering i Kabul, der en særdeles misfornøyd president Ashraf Ghani føler seg fullstendig sviktet av sine amerikanske sponsorer.

Ghani ble valgt til president under tvilsomme omstendigheter og har verken skapt sikkerhet eller bekjempet korrupsjon, men har satt seg fore å bli gjenvalgt i valget som foreløpig er utsatt til i sommer.

Før eller senere må imidlertid afghanske myndigheter med i forhandlingene om det som aller helst bør ende med en overgangsadministrasjon der alle viktige
aktører i landet er representert.

«Islamsk emirat»

Afghanere er delt i synet på et comeback for Taliban, den islamistiske bevegelsen som i fem år styrte landet med brutale metoder, etter at de i 1996 erobret Kabul og proklamerte Afghanistan som et «islamsk emirat».

Etter maktovertakelsen innførte mulla Omar en bokstavtro tolkning av sharialovene: Kvinner måtte gå med heldekkende burka og fikk ikke arbeide utenfor hjemmet, mens underholdning som fjernsyn, musikk og sport ble forbudt.

Det var dette middelalderske styret som gjorde at USA og landets allierte, etter angrepet på Afghanistan i kjølvannet av terrorangrepet på USA 11. september 2001, aldri lot Taliban få en stemme ved noe forhandlingsbord. Forskere advarte unisont og fra første stund om at denne nærmest fundamentalistiske linjen mot Taliban var en tabbe, og nå ser det paradoksalt nok ut som Donald Trump er den som oppgir denne strategien.

Regional balanse

Dette skaper naturlig nok frykt i en befolkning som er vant med å bli herset med. Vel kunne Taliban i sin tid som makthavere tilby en slags sikkerhet, men fundamentalismen forbød altså skolegang for jenter og offentlig deltakelse for kvinner i samfunnslivet.

Det er tilsynelatende et forsiktig reformert Taliban som nå er på vei tilbake med mål om et inkluderende islamistisk styre. For å bli bærekraftig må imidlertid en innenlandsk makt­balanse støttes og dyttes fram fra mange hold, aller helst fra både Washington, Brussel, Moskva, Beijing, Teheran, Islamabad og New Delhi.

For Afghanistan er ingen isolert øy. Det egenrådige landet uten kyststripe har alltid vært strategisk viktig og sentralt i ulike handelsveier, og er ikke blitt mindre viktig når Kina nå bygger sin moderne Silkevei, det enorme Belt and Road-initiativet. Kanskje ligger en særlig nøkkel for konflikthåndtering i at Beijing investerer så tungt i Pakistan, som i årevis har holdt sin vernende hånd over Taliban.

KOMMENTAR

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
7 dager siden / 4994 visninger
Fra utskudd til kraft?
av
Vårt Land
18 dager siden / 4756 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
7 dager siden / 2620 visninger
Bekreftet allerede
av
Joanna Bjerga
23 dager siden / 2310 visninger
Befri oss fra 1. mai
av
Ole Jakob Warlo
21 dager siden / 1796 visninger
Barns frihet til å velge
av
Berit Hustad Nilsen
8 dager siden / 1760 visninger
Hauge og Marx
av
Vårt Land
20 dager siden / 1516 visninger
Biskoper som blir realpolitikere
av
Espen Ottosen
13 dager siden / 1376 visninger
Taper-gutta
av
Vårt Land
12 dager siden / 1305 visninger
Bryllup med bismak
av
Trond Langen
2 dager siden / 1208 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere