Spaltist Berit Hustad Nilsen

Styreleder og 
informasjonsansvarlig 
i BCC

Den uønskede debatten

Hvorfor skal de som roper høyest få overdøve alle andre stemmer?

Publisert: 19. feb 2019  /  2592 visninger.

I Aftenposten 2. februar skrev Hadia Tajik (Ap) om tidlig ultralyd som kan gjøre at tvillinger overlever fordi de får riktig hjelp som følge av kunnskap om livstruende tilstander. Og om NIPT-testen som kan avdekke kromosomfeil og genetiske sykdommer, og dermed kan føre til at flere fostre kan få hjelp og liv­reddende behandling allerede i mors mage. Dette er gode poeng og viktige framskritt.

Men dobbeltheten dukker opp når ­temaet videre kommer inn på om ­fosteret har selvstendige rettigheter før tolvte uke. Tajik beskriver holdninger mot abort­loven som ble innført på 1970-tallet, som «dypt konservative og umyndiggjørende for kvinner», og skriver videre:

«Etter dette har det bare vært ­temmelig ytterliggående aktører som har ­snakket om «fosterets rettsvern», fordi – alle ­moralske dilemmaer til tross – så er ­kvinnen som bærer barnet, den ­nærmeste til å vurdere hva som er rett i hennes ­situasjon.»

Ansvar. 

Å tenke at dette fosteret ­faktisk har behov for rettsvern plasserer meg ­muligens i kategorien «mørkemann», eller en som vil rasere kvinners rettigheter. Å være spørrende til om vi bør ha mulighet for å ta abort på grunn av flerlinger eller sykdom hos foster, er vanskelig i dagens debattklima.

Jeg ønsker ikke å skrive noe kampskrift mot abort. Jeg vil gjerne fortelle hva jeg følte da jeg fikk se mitt eget barn på tidlig ultralyd da jeg var syv uker på vei. Det jeg så var først og fremst et lite hjerte som banket. Å få oppleve det gjorde at jeg der og da følte et stort ansvar. Ingen ting i verden kunne fått meg til å be en lege om å stanse de små slagene.

I abort-debatten er det mange ­fasetter, og mange vordende mødre som må ta ­vanskelige valg. Sykdom, voldtekt, overgrep og umenneskelige forhold i flere ­deler av verden er realiteter vi må forholde oss til. Midt oppe i dette er det ingen enkel avgjørelse å være den som skal velge bort framtiden til et annet menneske.

Jeg protesterer mot at det skal være så stigmatiserende å stille spørsmål ved om den nåværende abortloven er den beste løsningen. I et demokrati er det flertallet som bestemmer. Men hvorfor må enigheten være så unison? Hvorfor skal de som roper høyest få overdøve alle andre stemmer? Er det alltid slik at flertallet har rett? Når sterke aktører fører med seg hele midten og presser igjennom sin vilje, hvor blir det av ansvaret og de etiske betraktningene?

Unik enighet. 

Fram til 12 uker har ­Stortinget bestemt at det ufødte livet ikke har noen rettigheter. Samtidig har vi i ­Norge et helsevesen og hjelpeordninger som det knapt finnes maken til i verden. Vi har praktiske og økonomiske støtteordninger som ­kvinner i utviklingsland bare kan drømme om.

Politisk redaktør i Aftenposten, Trine Eilertsen, poengterte i Aftenpodden 24. januar at det er helt unikt at Norge i dag ikke har noe politisk parti som er imot dagens abortlov, og at vi også må høre på de stemmene som mener abort ikke er den eneste eller beste løsningen.

Som personlig kristen ser jeg på selve ­livet som ukrenkelig. Vi må ­kunne ­debattere og få fram ulike syn, uten ­nødvendigvis å ha mål om å være enige om alt. Norge karakteriseres ofte som det lille «annerledeslandet», som slår ring om ytringsfrihet, demokrati og likeverd.

For eksempel går debatten om 
dyrs ­rettigheter friskt og åpent, noe som er flott. Om ulven skal få leve ­eller ikke ­engasjerer mange, og ulike syn ­kommer fram i ­media. Men debatten er ikke like åpen når det gjelder fosterets ­menneskeverd og rettsvern. Det mindretallet som­ ­mener at et ufødt barn bør ha livets rett, blir ­nærmest presset til taus-
het, fordi mors rettigheter er viktigere.

Og når de som våger å forsvare det ufødte liv blir kategorisert som «ytterliggående aktører» og «yppersteprester» 
av sentrale norske politikere, så gjør det noe med debatten i demokratiet vi ­egentlig er så stolte av.

3 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
28 dager siden / 8510 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
29 dager siden / 6425 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
23 dager siden / 3396 visninger
10 grunner for ikke å delta i Pride-parader
av
Øivind Benestad
rundt 1 måned siden / 2852 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
18 dager siden / 2691 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
26 dager siden / 2191 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
14 dager siden / 2016 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
12 dager siden / 1775 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
1 dag siden / 1741 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
16 dager siden / 1736 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere