Spaltist Berit Hustad Nilsen

Den uønskede debatten

Hvorfor skal de som roper høyest få overdøve alle andre stemmer?

Publisert: 19. feb 2019  /  2573 visninger.

I Aftenposten 2. februar skrev Hadia Tajik (Ap) om tidlig ultralyd som kan gjøre at tvillinger overlever fordi de får riktig hjelp som følge av kunnskap om livstruende tilstander. Og om NIPT-testen som kan avdekke kromosomfeil og genetiske sykdommer, og dermed kan føre til at flere fostre kan få hjelp og liv­reddende behandling allerede i mors mage. Dette er gode poeng og viktige framskritt.

Men dobbeltheten dukker opp når ­temaet videre kommer inn på om ­fosteret har selvstendige rettigheter før tolvte uke. Tajik beskriver holdninger mot abort­loven som ble innført på 1970-tallet, som «dypt konservative og umyndiggjørende for kvinner», og skriver videre:

«Etter dette har det bare vært ­temmelig ytterliggående aktører som har ­snakket om «fosterets rettsvern», fordi – alle ­moralske dilemmaer til tross – så er ­kvinnen som bærer barnet, den ­nærmeste til å vurdere hva som er rett i hennes ­situasjon.»

Ansvar. 

Å tenke at dette fosteret ­faktisk har behov for rettsvern plasserer meg ­muligens i kategorien «mørkemann», eller en som vil rasere kvinners rettigheter. Å være spørrende til om vi bør ha mulighet for å ta abort på grunn av flerlinger eller sykdom hos foster, er vanskelig i dagens debattklima.

Jeg ønsker ikke å skrive noe kampskrift mot abort. Jeg vil gjerne fortelle hva jeg følte da jeg fikk se mitt eget barn på tidlig ultralyd da jeg var syv uker på vei. Det jeg så var først og fremst et lite hjerte som banket. Å få oppleve det gjorde at jeg der og da følte et stort ansvar. Ingen ting i verden kunne fått meg til å be en lege om å stanse de små slagene.

I abort-debatten er det mange ­fasetter, og mange vordende mødre som må ta ­vanskelige valg. Sykdom, voldtekt, overgrep og umenneskelige forhold i flere ­deler av verden er realiteter vi må forholde oss til. Midt oppe i dette er det ingen enkel avgjørelse å være den som skal velge bort framtiden til et annet menneske.

Jeg protesterer mot at det skal være så stigmatiserende å stille spørsmål ved om den nåværende abortloven er den beste løsningen. I et demokrati er det flertallet som bestemmer. Men hvorfor må enigheten være så unison? Hvorfor skal de som roper høyest få overdøve alle andre stemmer? Er det alltid slik at flertallet har rett? Når sterke aktører fører med seg hele midten og presser igjennom sin vilje, hvor blir det av ansvaret og de etiske betraktningene?

Unik enighet. 

Fram til 12 uker har ­Stortinget bestemt at det ufødte livet ikke har noen rettigheter. Samtidig har vi i ­Norge et helsevesen og hjelpeordninger som det knapt finnes maken til i verden. Vi har praktiske og økonomiske støtteordninger som ­kvinner i utviklingsland bare kan drømme om.

Politisk redaktør i Aftenposten, Trine Eilertsen, poengterte i Aftenpodden 24. januar at det er helt unikt at Norge i dag ikke har noe politisk parti som er imot dagens abortlov, og at vi også må høre på de stemmene som mener abort ikke er den eneste eller beste løsningen.

Som personlig kristen ser jeg på selve ­livet som ukrenkelig. Vi må ­kunne ­debattere og få fram ulike syn, uten ­nødvendigvis å ha mål om å være enige om alt. Norge karakteriseres ofte som det lille «annerledeslandet», som slår ring om ytringsfrihet, demokrati og likeverd.

For eksempel går debatten om 
dyrs ­rettigheter friskt og åpent, noe som er flott. Om ulven skal få leve ­eller ikke ­engasjerer mange, og ulike syn ­kommer fram i ­media. Men debatten er ikke like åpen når det gjelder fosterets ­menneskeverd og rettsvern. Det mindretallet som­ ­mener at et ufødt barn bør ha livets rett, blir ­nærmest presset til taus-
het, fordi mors rettigheter er viktigere.

Og når de som våger å forsvare det ufødte liv blir kategorisert som «ytterliggående aktører» og «yppersteprester» 
av sentrale norske politikere, så gjør det noe med debatten i demokratiet vi ­egentlig er så stolte av.

3 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere