Verdidebatt

Hva sa biskopene på 70-tallet om ufrivillig gravide?

"Vi skal ikke glemme at den vordende mor også i mange tilfelle er en "svak part" og at hun har det ytterste krav på forståelse og støtte." Slik skrev Bispemøtet i 1971.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Fredag 15. februar uttalte Den norske kirkes biskoper seg om abort og abortdebatt. De skrev blant annet følgende:

"Vi erkjenner at kirken i liten grad har tatt inn over seg den situasjonen som mange gravide kvinner har stått i, og har heller ikke klart å gi troverdig uttrykk for forståelse for kvinners erfaring og de utfordringer kvinner har opplevd."

Jeg er for ung til å ha opplevd abortdebatten på 70-tallet, men tenkte umiddelbart at dette var en ensidig negativ fremstilling av kirkas syn den gangen. Nå har jeg fått tak i Bispemøtets uttalelse fra 1971. Den inneholder mye omsorg for abortsøkende kvinner, og legger mye ansvar på samfunnet. Jeg tenkte at flere kunne ha interesse av å høre hva de skrev. Her kommer derfor noen utvalgte sitater:

"Noen grunn til å tro at abortsøkende kvinner i dag er mindre drevet av stress og fortvilelse enn for en menneskealder siden, er der imidlertid ikke. For den som står i denne konfliktsituasjon, er den psykologiske belastning utvilsomt like reell som tidligere. Dette er en situasjon som heller ikke motstanderne av en liberalisert abortlovgivning kan tillate seg å overse."

"Vi maner derfor alle som fra kirkens side kommer i kontakt med mennesker i en slik situasjon, og alle som fra kristent hold vil delta i debatt om dette problemkompleks, til å vise den innlevelsesevne og forståelse som skal til for å komme på talefot med dem vi henvender oss til."

"Det må for øvrig, allerede på sosialpsykologisk grunnlag, stilles et markert spørsmålstegn ved slagordet "fri abort". Med det press en gravid kvinne i mange tilfelle vil være utsatt for fra barnefar, foreldre, nære venner m.v., vil i svært mange tilfelle forestillingen om en "fri" avgjørelse fra hennes egen side være illusorisk. Og jo mer den generelt aksepterende holdning overfor abort brer seg i samfunnet, jo mer vil en gravid kvinne i en gitt situasjon være prisgitt presset."

"Det må videre pekes på at kravet om "rett" til abort er utslag av et meget betenkelig etisk prinsipp: den sterkeres rett over den svake, i dette tilfelle over det fullkomment vergeløse foster. I velferdsstaten for øvrig prøver vi å lage ordninger som verner den svake mot den sterke. Det mest forsvarsløse i verden er fosteret i mors liv dersom det får foreldrene mot seg. – Vi skal ikke glemme at den vordende mor også i mange tilfelle er en "svak part" og at hun har det ytterste krav på forståelse og støtte. Men hennes rettsstilling blir ikke sterkere ved at hun i en følelsesmessig labil situasjon utleveres til det nevnte press fra sine umiddelbare omgivelser. "

"I den utstrekning ønskemål om abort er motivert av håpløse sosiale forhold, må det være samfunnets plikt så raskt og effektivt som mulig å sette inn de nødvendige hjelpetiltak. I den utstrekning ugifte kvinner har vanskelig for å gjennomføre sitt svangerskap p.g.a. omgivelsenes holdning, må det være en klar kristenplikt – for familie, venner og naboer især – å bidra til å motvirke presset og gi vedkommende fellesskap og menneskelig støtte.

I vårt folk som helhet trengs det i dag en fornyelse av mentalitet og holdning når det gjelder denne sak: en klarere forståelse av livets ukrenkelighet, en mer omsorgsfull holdning overfor medmennesker som i fortvilelse måtte ha grepet feil. Ingen var strengere og ingen mildere enn ham vi kaller herre og mester."

Den som måtte ha interesse av å lese helt uttalelsen, kan ta kontakt med meg! Jeg har også Bispemøtets uttalelse fra 1975, "Den nye abortlov – et ord til rådgivere og helsepersonell." Hyrdebrevet fra 1978 har det foreløpig ikke lykkes meg å få tak i.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt