Verdidebatt

Bispemøtet og dåp av barn født utenfor ekteskap

Det er allerede livlig debatt om det bidrag til samtalen om abort som biskopene i Den norske kirke nettopp har offentliggjort. Her er flere tema å ta fatt i. Jeg vil konsentrere meg om ett, påstanden om at «tidligere kunne barn født utenfor ekteskap bli nektet dåp».

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg stusser over denne og vil be Bispemøtet dokumentere den. Her dreier det seg om hvordan Den norske kirkes dåpspraksis har vært etter reformasjonen og fram til vår egen tid. Spørsmålet er da om Bispemøtets påstand kan begrunnes ut fra kirkens ordninger og kirkelig lovgivning.

Relevant lovgivning fra reformasjonen av er klinkende klar på at ethvert barn snarest mulig etter fødsel skal motta dåpen (Motzfeldt, s 199) og det så snart som mulig innen 8 dager. Kirkeritualet av 1685 (kap 2) sier også at «ingen maa lade sine sine Børn opholde fra Dåben over den tid som loven angiver, hvem det end er», dette fordi barnet «ved dåben bliver gjenfødt» (kursivert i lovteksten). Grunnloven av 1814 § 2 legger da også denne praksisen til grunn: «Den evangelisk-lutterske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme.» I følge en forskrift av 1878 innebærer dette først å fremst at barnet skal døpes. Materialet motsier Bispemøtets påstand om at barn av ugifte kvinner (alenemødre) «tidligere»» kunne nektes dåp. «Daaben kan ikke negtes noget Barn af den Grund at Forældrene for tiden lever i aabenbar Last saa længe de utvortes tilhører Kirkesamfundet» (Broch, s 126). Tydeligere kan det neppe sies at i denne kirken er dåpen force majeure. Grunnen er ganske enkelt at den evangelisk-lutherske kirke tidligere lærte at dåpen er nødvendig til frelse (Confessio Augustana artikkel 9). Her går det om barnets frelse, ikke om morens sivile status. I tillegg kommer at presten som embetsmann var rettslig forpliktet til å følge norsk kirkelov. Å nekte å døpe et barn av en ugift kvinne ville være ensbetydende med embetsforsømmelse.

Litteratur:

Kirkeritualet 1685. http://www.lutherdansk.dk/web-kirke-ritualet%201685/web-kirke-ritualet%201685/index.htm

U. A. Motzfeldt. Den norske Kirkeret (1844)

S. Broch. Norsk Kirkeret (1904).

Helge Fæhn. Gudstjenestelivet i Den norske kirke - fra reformasjonen til våre dager (1994)

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt