Religions- og debattredaktør Alf Gjøsund

Religions- og debattredaktør

Ytterpunktene og nyansene

Å fastslå et prinsipp kan hvem som helst gjøre. Å påvirke folks posisjoner er noe helt annet.

Publisert: 17. feb 2019  /  2673 visninger.

Den norske kirkes biskoper har kommet med en uttalelse om abort. Endelig. Med unntak av et forsiktig nei til tidlig ultralyd i 2012 har det vært så godt som taust i mange år.

Tausheten forteller litt om hvor vanskelig dette har vært å snakke om. Man har rett og slett ikke greid å finne formen. Ett lite feiltrinn – og uttalelsen ville utløst et raseri i den offentlige debatten. Det er svært forståelig at bispemøtet har ønsket å unngå dette. For hva bør være hensikten med en uttalelse? Den bør selvsagt være å bevege, ikke å låse. Å fastslå et prinsipp kan hvem som helst gjøre. Å påvirke folks posisjoner er noe helt annet.

Tordner

Misjonssambandets Espen Ottosen har finlest biskopenes uttalelse. Han er knallhard i kritikken. «Løsningen kan da ikke være en abortlov som gjør et foster på under 12 uker fullstendig rettsløst», tordner han på Facebook. Han skriver også at uttalelsen «faller alle de i KrF i ryggen som har problematisert dagens abortlov».

Ottosen får mange heiarop. Jeg håper at han – når temperaturen legger seg – forsøker seg på en mer prinsipiell tilnærming, der han gjør en analyse av hva biskopene faktisk sier. Akkurat nå ser biskopenes bidrag til en god samtale om de etiske sidene ved abortspørsmålet ut til å drukne i en kaskade av støy og mistenksomhet internt i Kristen-Norge.

LES OGSÅ: Hundre år med harde ord

Utvetydig om menneskeverdet

 Bispemøtets uttalelse kan deles i tre tema:

1) Menneskelivets begynnelse og dets verdi.

Her er biskopene faktisk ikke til å misforstå. De fastslår at «fosteret er fra unnfangelsen et liv med verdi og krav på vern», og på dette grunnlaget sier de at «det er positivt at det utføres færre aborter i Norge».

Noen skulle kanskje tro at biskopene ble mer utydelig når vi nærmer oss grenselandet: fostre med utviklingsavvik. Spør du folk flest er det her forståelsen er størst for at foreldre velger å avslutte svangerskapet.

Men bispemøtet er utvetydig: «Fostre med utviklingsavvik og barn med annerledes funksjonsevne er et særlig ansvar for foreldrene og samfunnet. Vi vil fremholde at menneskeverdet er gitt av Gud, og ikke avhengig av funksjonsevne. Alle mennesker kan leve fullverdige liv. Målet må være at ethvert barn skal få mulighet til å oppfylle sitt potensial ...»

Skottene fjernes

2) Kirkens signaler til kvinner som er berørt.

Her legger biskopene vekt på tonen og polariseringen som har preget abortdebatten. Hva er det folk husker fra denne debatten? Selvsagt den mest ekstreme bruken av virkemidler. Når kirken innrømmer og beklager at den var med på å ødelegge dialogen på 1970-tallet, betyr det selvsagt ikke at den mener at alle motargumenter var legitime. Dette handler om å feie for egen dør.

Det er ikke tvil om at kvinnesynet er en viktig side ved abortspørsmålet. I mange tilfeller har kirken sagt nei til abort, punktum. Man har nærmest satt et vanntett skott mellom den vanskelige situasjonen kvinner har vært i, og den prinsipielle diskusjonen om abort.

Dersom kirken på et tidligere tidspunkt hadde vært tydelig i spørsmålet om likestilling, ville man antakelig hatt en større troverdighet når man uttalte seg om rettighetene til det ufødte barnet. Dette ser vi særlig tydelig i mange deler av verden: Kvinner og (fødte) barn utsettes for vold, overgrep, neglisjering og diskriminering uten at kristne reagerer på langt nær så sterkt som i abortsaken. Hva er årsaken?

Denne tematikken sprenger rammen for en liten kommentar. Men det virker som om de som protesterer høyest mot biskopenes abortuttalelse fortsatt mener at kvinnesyn og abort ikke har noe med hverandre å gjøre. Er det helt riktig?

Aud Tønnesen: Biskopenes uttalelse er uttrykk for et helt nytt kvinnesyn i kirken 

Åpenhet for nyanser

3) Kirkens holdning til abortloven.

Det er riktig at Bispemøtet er minst tydelig når den berører dagens abortlov. Her sier man:

• Et samfunn med legal adgang til abort er et bedre samfunn enn et samfunn uten slik adgang.

• (Bispemøtets) fokus er ikke å reise spørsmål om lovens berettigelse, men et lovverk i seg selv løser ikke ethvert etisk dilemma.

Det er dette som har skapt reaksjoner. Men det er også her den prinsipielle tilnærmingen forsvinner hos de som protesterer. Ottosen skriver: «Men løsningen kan da ikke være en abortlov som gjør et foster på under 12 uker fullstendig rettsløst.»

Men hvor har bispemøtet skrevet at dette er alternativet? Det finnes mange nyanser mellom disse posisjonene. I Norge beveget man seg bort fra det absolutte forbudet i 1889. Da fikk vi en forskrift som ga legal tilgang til abort ved stor fare for kvinnens liv og helse. Dette er ukontroversielt blant kristne i dag.

I 1959 vedtok Stortinget en nemndordning. Det utvidet tilgangen til abort ytterligere, men ivaretok en prinsipiell markering av fosterets menneskeverd. På den annen side tror ingen at en slik nemnd i dag vil legge til grunn at fosterets menneskeverd starter ved unnfangelsen. Ett skritt fram og minst ett tilbake, med andre ord.

Dette er nyanser innenfor posisjonen «legal adgang til abort». Vel å merke hvis vi ser på eget land. I andre land finnes andre mellomposisjoner. For ikke å si at den norske loven i seg selv er en mellomposisjon, andre land er langt mer liberale.

Flere alternativer

I diskusjonen på Facebook skriver biskop Halvor Nordhaug at han «har sans for den tyske loven som forutsetter en obligatorisk rådgivende samtale med en lege før inngrepet eventuelt foretas». Han er ikke alene om å ha dette ståstedet. Også organisasjonen Menneskeverd har løftet dette fram som et diskusjonstema. En slik posisjon er fullt mulig innenfor biskopenes uttalelse.

Hva er KrFs posisjon? Det mest konkrete forslaget i programmet er at «avgjørelser knyttet til liv og helse tas i dialog mellom pasient og lege».

Men vil ikke Ottosens kritikk kunne rettes mot disse posisjonene? Vil ikke dette også gjøre et foster på under 12 uker fullstendig rettsløst? Det kommer an på øyet som ser. Her vil jeg utfordre Ottosen til å være mer konkret. Hva mener han egentlig, hvis han skal legge slagordene til side?

Bak biskopenes uttalelse ligger et viktig premiss: Det er ikke politisk mulig å stramme inn dagens abortlov. Derfor velger man i stedet å snakke om de etiske sidene ved abortspørsmålet. Det gjør de ved å løfte fram to avgjørende tema for å komme videre: Kvinnesynet og synet på fosteret.

Det er slett ikke sikkert at biskopene har sviktet noen som helst med denne uttalelsen. Kanskje har de i stedet lagt et grunnlag for et langt tydeligere kirkelig engasjement i spørsmålet om menneskeverdet framover. Det har mange savnet.

Bispemøtets preses: Vi har vært tause alt for lenge.  

6 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere