Kathrine Tallaksen Skjerdal

10

Ja til livet, biskoper?

Den norske kirkes biskoper har uttalt seg om abort. Vi hadde trengt et ganske annerledes budskap.

Publisert: 17. feb 2019  /  2926 visninger.

1. Utgangspunktet for uttalelsen er et ønske om å medvirke til en god dialog om abort. Det er et sympatisk og betimelig ønske. Men biskopene går langt i å støtte retten til abort: «Et samfunn med legal adgang til abort er et bedre samfunn enn et samfunn uten slik adgang.» Biskopene tar også tydelig avstand fra motstanderne av selvbestemt abort i Norge på 1970-tallet og internasjonalt i vår tid. Først i sjette avsnitt finner vi setningen «Fosteret er fra unnfangelsen et liv med verdi og krav på vern,» og sett i lys av ovennevnte ja til legal adgang til abort, er det uklart hva dette konkret innebærer. Er det dette som er min kirkes abortpolitikk? Når ble dette vedtatt?

2. Da jeg var ungdom og ung student, forstod jeg ikke helt hvorfor noen var så voldsomt opptatt av abort. Jeg var pragmatisk, tenkte som så at abort alltid vil skje, og at kampen mot selvbestemt abort var en tapt sak. Men noe har skjedd med meg siden den gangen. Jo mer jeg har tatt inn over meg hvilket mirakel et lite foster er, jo mer har jeg blitt fylt med gru over alle dem som ikke får leve. HVERT MENNESKE HAR IBOENDE OG UKRENKELIG MENNESKEVERD FRA UNNFANGELSE TIL NATURLIG DØD. Hvem skal si dette med store bokstaver, om ikke kirka? Jeg tror til og med at dette budskapet er mulig å kommunisere med klokskap og kjærlighet.

3. Uttalelsen begynner på 70-tallet. Det stemmer nok at noen av abortmotstanderne den gangen brukte kritikkverdige virkemidler, og ikke alltid hadde nok forståelse for kvinners vanskelige situasjon, men er ikke dette veldig lenge siden? De siste månedenes abortdebatt har også vært preget av sterke ord og virkemidler, men denne gangen fra aborttilhengere som absolutt ikke er interessert i dialog. Hvorfor nevner ikke biskopene dette?

4. Uttalelsen tegner generelt et mørkt bilde av kirka i fortid. «Tvert imot har kirken som institusjon gjennom historien vist manglende engasjement for kvinners frigjøring og rettigheter.» Dette er en altfor ensidig fremstilling av kirkehistorien. Hva med Olav den helliges lovgivning som forbød tvangsekteskap, klostrene som ga kvinner utdannelse og mulighet til å bruke sine talenter, Hans Nielsen Hauges likestilte bevegelse med mannlige og kvinnelige predikanter på lik linje, Gustava Kiellands revolusjonerende misjonskvinnebevegelse, og misjonærers utrettelige arbeid for å gi jenter og kvinner selvtillit og innflytelse og adgang til helsetjenester og utdanning? I mange kristne organisasjoner fikk kvinnene stemmerett flere år før 1913. Jeg har levd hele mitt liv i kirka, og aldri følt et snev av undertrykkelse. Jeg mener det er uheldig at biskopene bidrar til å bekrefte et bilde av kirka som en kvinnefiendtlig institusjon som først nå, etter alle andre, begynner å snakke om kvinners rettigheter. Isteden kunne de ha sagt at det fra Mesteren tid har vært en del av selve kirkas DNA at alle mennesker, kvinner og menn, små og store, slaver og frie, utlendinger og landsmenn, syke og friske, har samme verdi. Ja, det har ofte skjedd at representanter for kirka har glemt dette, men gang på gang har det stått frem mennesker som i ord og handling har hjulpet kirka til å finne seg selv igjen.

5. Er ja til abort det mest kvinnevennlige standpunktet? Tja. Når hun står der, 20-åringen, og kjæresten ikke vil ta ansvar for det barnet de har laget sammen: «Du kan jo bare ta abort,» hvem er det da abortloven gir makt til? Når 16-åringen er i tvil om hun vil ligge med den pågående eldre gutten og han med myk stemme avviser at en eventuell graviditet er et problem – hvem er det da abortloven gir makt til? På julebord og jobbturer har abortloven gitt potensielt utro ektemenn og samboere én grunn mindre til å velge å være trofast mot den de har. Hvis en travel fulltidsarbeidende flerbarnsmor blir uplanlagt gravid, hvilken løsning ønsker hun seg aller mest – at det kunne ordne seg med jobben og økonomien så hun kan få barnet, eller abort? Og når det gjelder de kvinnene som utvikler angst og depresjon etter abort og kanskje plages i flere år (Kilde: Menneskeverd.no): Kan det hende at noen av dem opplever at samfunnets velmente støtte til deres valg var en bjørnetjeneste? Sett fra et kvinneperspektiv er spørsmålet om abort langt mer komplisert enn hva den radikale kvinnebevegelsen vil ha det til.

6. «Hate synden, elske synderen.» Når kirka virker på sitt beste, er det dette den praktiserer: En radikal og hjertelig kjærlighet til alle mennesker, uavhengig av hva de mener eller gjør, kombinert med en profetisk påpekning av de destruktive krefter som truer med å ødelegge for Guds gode skapervilje. Kirka trenger ikke skamme seg over verken den loven eller det evangeliet den er satt til å forvalte, men om dens tydelighet i krevende etiske spørsmål skal oppleves som livsbejaende god veiledning, og ikke som ovenfra og nedad fordømmelse, kreves at kirka i alle ledd er en bevegelse av nestekjærlighet og omsorg.

33 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Ditt ubotferdige hjerte
av
Håvard Nyhus
27 dager siden / 2693 visninger
Uten skam
av
Liv Osnes Dalbakken
16 dager siden / 2527 visninger
Før døden skiller oss ad
av
Ingrid Nyhus
9 dager siden / 2335 visninger
Kristen gutt-syndromet
av
Merete Thomassen
3 dager siden / 2122 visninger
#metoo og oss selv
av
Berit Hustad Nilsen
5 dager siden / 1512 visninger
Uttalelsen er et veiskille
av
Gyrid Gunnes
30 dager siden / 1460 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere