Lederartikkel Vårt Land

En taus vår

Dør insektene, dør vi.

Publisert: 16. feb 2019

I 1962 skrev biologen Rachel Carson sakprosaklassikeren The Silent Spring. Her avdekket hun de miljøødeleggende konsekvensene av plantevernmiddelet DDT, både for det ville dyrelivet og for menneskers helse. Konsekvensene var at middelet ble faset ut noen år senere – i Norge har det vært forbudt siden 1970.

Les også: En stor del av verdens insekter er truet av utryddelse, ifølge forskere. De advarer mot katastrofale konsekvenser for andre arter, økosystemer og mennesker.

Denne uken har en omfattende forskningsrapport slått alarm om at store deler av klodens insekter står i fare for å bli utryddet. Over én tredel av dagens arter kan forsvinne, og hvis tilbakegangen holder samme takt som de seneste tiårene, vil alle insekter være borte om hundre år.

Kanskje mer enn noe annet, viser insektene den ufattelige skjønnheten naturen rommer. «Mangfold» kan ofte bli et festtalepreget ord, men i insektenes verden kommer det virkelig til sin rett. En trenger ikke være entomolog for å få blodet til å bruse og føle seg ekstra hjemme her på jorden, i møte med blåvinger, skolopendere, sirisser og marihøner – av alle slag.

Men det estetiske poenget er ikke det viktigste. Etter de seneste årenes oppmerksomhet mot biedøden vil det være overflødig å påpeke hvor katastrofalt dette er. Dør insektene, dør vi.

Hovedårsakene til tilbakegangen er todelt, ifølge forskerne: Landbruket ødelegger det naturlige habitatet til insektene. Dessuten kommer bruken av plantevernmidler og kunstgjødsel. Så vi i all verden kan vi gjøre?

Bare 3 prosent av Norge er dyrket mark. Dermed er konsekvensene fra landbruket mindre enn i mange andre land. Sabima-biolog Lene Liebe Delsett sier likevel til NRK at norske bønder kan bidra mer til å ivareta viktig blomstereng. Dessuten kan hver og en av oss sørge for å plante riktige planter, enten vi bare har balkongkasser eller mange mål med tomt. Man kan føle seg liten og ubetydelig, men summen av enkeltmenneskers bidrag er omfattende om vi drar i samme retning.

Les også: Tiltakende klimakrise kan føre til stadig mer desperate ­forslag til løsning – som «geoengineering». Skal vi la noen få ingeniører styre været på kloden?

Rachel Carsons bok fra 1962 lærte oss en lekse den gangen, og vi klarte å handle. Skal vi unngå at den tause våren blir permanent, må både privatpersoner og styresmakter ta grep. En taus vår vil føre til en grå sommer og til slutt en død høst.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
5 dager siden / 4744 visninger
Fra utskudd til kraft?
av
Vårt Land
16 dager siden / 4730 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
5 dager siden / 2474 visninger
Bekreftet allerede
av
Joanna Bjerga
21 dager siden / 2294 visninger
Befri oss fra 1. mai
av
Ole Jakob Warlo
19 dager siden / 1771 visninger
Barns frihet til å velge
av
Berit Hustad Nilsen
6 dager siden / 1706 visninger
Hauge og Marx
av
Vårt Land
18 dager siden / 1494 visninger
Biskoper som blir realpolitikere
av
Espen Ottosen
11 dager siden / 1323 visninger
Taper-gutta
av
Vårt Land
10 dager siden / 1287 visninger
Kristne som lar seg bruke
av
Vårt Land
6 dager siden / 1113 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere